Har samferdselsministeren vurdert om den nye og strengere tolkningen av bilforskriftene fra Statens vegvesen er i tråd med praksis i andre europeiske land, eller om Norge nå innfører strengere og mer omfattende krav enn det som er vanlig ellers i Europa og vil statsråden ta grep og rydde opp?

Har samferdselsministeren vurdert om den nye og strengere tolkningen av bilforskriftene fra Statens vegvesen er i tråd med praksis i andre europeiske land, eller om Norge nå innfører strengere og mer omfattende krav enn det som er vanlig ellers i Europa og vil statsråden ta grep og rydde opp?

Nylig kunne vi lese i Fredrikstad Blad at Statens Vegvesen endrer dokumentasjonskravene i bilforskriftene. Endringene fremstår som rent byråkratiske uten at de har noe som helst påvirkning på trafikksikkerheten. Endringene setter også arbeidsplasser i fare og vil føre til økte kostnader for befolkningen.

I løpet av det siste året har Statens vegvesen gjort endringer i regelverket om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften). 1. juli 2025 sendte Statens vegvesen også ut nye presiseringer om hvordan regelverket skal tolkes og praktiseres.
Dette medfører ikke at det innføres strengere regler. Forskriftsendringene og presiseringene tydeliggjør krav i EØS-regelverket om godkjenning av kjøretøy som har vært gjeldende i lengre tid i Norge. Formålet nå er å sikre at kravene etterleves, samt å sikre ensartet praktisering av regelverket og likebehandling av aktørene. Statens vegvesen opplyser at bransjen ble varslet om dette allerede i 2024, og har hatt anledning til å komme med innspill. Det er også gitt utsatt frist til 1. oktober for å kunne innrette seg.
Nyere biler har mange avanserte elektroniske sikkerhetssystemer og karosserikonstruksjoner som skal ivareta trafikksikkerheten. Kravene i regelverket skal sikre at kjøretøy som endres, fortsatt oppfyller samme sikkerhetsnivå som de var typegodkjent med. Regelverket inneholder derfor også krav om at det må dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt når eksempelvis sikkerhetssystemer, eller karosseriet, på biler endres i forhold til slik de er typegodkjent. Da teknologien i kjøretøyene er blitt mer avansert må endringer som kan påvirke kjøretøyets sikkerhet være dokumentert av fabrikant eller en akkreditert teknisk instans.
I Norge endres ofte biler som opprinnelig er typegodkjent som personbil til varebil, for å komme inn under de gunstigere nasjonale avgiftsreglene for varebil. Her stilles det krav til blant annet skillevegg og størrelse på varerom. Når personbiler endres for å tilpasses avgiftsregelverket, innebærer dette vanligvis at sikkerhetssystemer og/eller karosseri må ombygges for å tilfredsstille avgiftskravene. Da må det følgelig også kunne dokumenteres at sikkerheten i systemet er ivaretatt etter endringen.
Det er den som har konstruert og produsert bilen som er nærmest til å uttale seg om hvordan en etterfølgende endring påvirker sikkerhetssystemer. Det er også derfor det både i bilforskriften og i EU-forordningen stilles krav om at det er den opprinnelige fabrikanten som skal uttale seg om endringen, og om systemet eventuelt må testes og dokumenteres på nytt. Slik eventuell testing og dokumentering kan deretter gjennomføres av uavhengige testinstanser som er akkreditert til dette i EØS-området.
Jeg vil ta initiativ til et møte mellom bransjen og Statens vegvesen for blant annet å avklare praktiske spørsmål og for å vurdere behovet for ytterligere retningslinjer eller veiledere.