Hvordan vil statsråden sikre innen kort tid at alle kommuner i Norge får minst 72 timers batteridrift på basestasjoner, og vil statsråden vurdere endring i krav til teleselskapene om reservestrøm generelt?

Hvordan vil statsråden sikre innen kort tid at alle kommuner i Norge får minst 72 timers batteridrift på basestasjoner, og vil statsråden vurdere endring i krav til teleselskapene om reservestrøm generelt?

I helga 4. og 5. oktober opplevde mange kommuner i landet lange strømbrudd, i forbindelse med ekstremværet «Amy». En av mange konsekvenser var bortfall av mobildekning etter noen få timer. Dette skaper selvsagt store utfordringer, og har et stort alvorlig potensial for liv og helse, beredskap og sikkerhet.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har en ordning kalt «forsterket ekom». Her blir basestasjoner i utvalgte områder i en kommune utstyrt med batteridrift og andre systemer som sikrer nødstrøm i minst 72 timer ved strømbrudd. Det vil være viktig både for kommunens kriseledelse, innbyggere, næringsliv og besøkende. Ordningen finansieres over Statsbudsjettet. Så langt er 102 kommuner omfattet av tilbudet. Det er altså mange igjen.

Norge står overfor både en ny og krevende sikkerhetspolitisk situasjon og stadig økende ekstremvær. Det er avgjørende at vi har sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett for å kunne opprettholde kritiske samfunnstjenester, både under normale forhold, i kriser og i krig. Den digitale infrastrukturen må styrkes betydelig for å møte utviklingen og utfordringene som Norge står overfor.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet la derfor tidligere i høst frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Planen følger opp Nasjonal sikkerhetsstrategi, Totalberedskapsmeldingen og Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. Den nasjonale planen for digital infrastruktur inneholder viktige tiltak. Regjeringen følger opp planen i forslag til statsbudsjett for 2026, hvor regjeringen har foreslått å bevilge 421 mill. kroner til telesikkerhet og beredskap – mer enn en dobling fra 2025.
Midlene skal gå til oppstart av flere sentrale tiltak i sikkerhetsplanen, som vi har som målsetning å gjennomføre frem mot 2030:
• Oppgradering av om lag 300 basestasjoner fra 2–4 timers reservestrøm til 8–24 timer.
• Etablering av 12–24 timers reservestrøm i 100 nye tettsteder som ikke omfattes av programmet forsterket ekom.
• Doble utbyggingstakten for forsterket ekom, som vil innebære 100 nye kommuner innen 2030.
• Doble takten på de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene og tilhørende tiltak, blant annet flere føringsveier i transportnettene og styrking av sårbare enkeltpunkter i nettene.

Forsterket ekom styrker mobildekningen til alle de tre mobilnettene i et område som dekker kommunesentre med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier. Når det gjelder den statlige finansieringen av forsterket ekom, er målet at om lag 200 kommuner skal ha et område med forsterket mobilkommunikasjon innen 2030. Vi prioriterer kommuner der sårbarheten er størst. I tillegg vil regjeringen se på muligheten for at kommuner frivillig kan samfinansiere forsterket ekom, for å bidra til at enda flere kommuner vil få forsterket ekom. Planen legger ikke opp til å nå alle kommunene innen 2030, men regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere tiltak avhengig av utviklingen fremover.
I 2015 innførte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) krav om reservestrømkapasitet på minst 2 timer i tettbygde strøk og minst 4 timer i spredtbygde strøk. Det generelle kravet til reservestrøm må ses i sammenheng med øvrige tiltak til reservestrøm i sikkerhetsplanen. Det fremgår av sikkerhetsplanen at tiltakene som gjelder reservestrøm vil sees i sammenheng med ekomtilbydernes behov for å fornye eksisterende reservestrømløsninger. Styrking av reservestrøm som skissert i sikkerhetsplanen må skje gjennom en kostnadsdeling mellom tilbyderne og staten. I planen legger vi altså vekt på at den nødvendige styrkingen over de neste årene, må skje i et samarbeid mellom staten og tilbyderne. Det er viktig å sikre rett balanse i kravene til sektoren, og eventuelt nye krav vil måte utredes nærmere, og behovet må prioriteres opp mot de andre tiltakene.
Jeg vil gi ekomtilbyderne honnør for å investere betydelige beløp i styrking av infrastrukturen hvert år. Vi foreslår nå å øke statens bidrag. Jeg mener at vi har aller best forutsetninger for å lykkes om både staten, tilbyderne og andre viktige aktører nå går sammen om å ta et krafttak for å ruste infrastrukturen og Norge for utfordringene vi står overfor.