Vil statsråden sørge for at Stortingets enstemmige vedtak 930 Dokument 21 (2020–2021), Innst. 408 S (2020–2021), om å opprette et eget selvstendig Nav-ombud, følges opp i tråd med Stortingets intensjon?

Vil statsråden sørge for at Stortingets enstemmige vedtak 930 Dokument 21 (2020–2021), Innst. 408 S (2020–2021), om å opprette et eget selvstendig Nav-ombud, følges opp i tråd med Stortingets intensjon?

18. mai 2021 vedtok Stortinget enstemmig, i tråd med Innst. 408 S (2020–2021), å be regjeringen «snarest mulig opprette et eget, selvstendig Nav-ombud [...]». Stortingets vedtak uttrykte klart at formålet var å etablere et særskilt og uavhengig ombud for Navs brukere.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i sine merknader til at:

«En overordnet målsetting med opprettelsen av Nav-ombudet er å styrke rettssikkerheten for Navs brukere, uten at det medfører økt byråkratisering som oppleves som en flaskehals.»

I Meld. St. 4 (2024–2025) skriver regjeringen at rettssikkerheten til Navs brukere «blir best vareteken gjennom dei etablerte kanalane og ordningane» som blant annet Sivilombudet, og at:

«Med dette ser departementet oppfølginga av oppmodingsvedtaket som avslutta».

Undertegnede, i likhet med en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomite i 2021, mener Navs brukere ville fått styrket rettssikkerhet med et eget ombud, og mener regjeringens oppfølging ikke samsvarer med Stortingets intensjon.

I Prop. 1 S (2024-2025) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med oppfølging av Vedtak 930, 18. mai 2021, konkluderte departementet slik:

«Spørsmålet om innføring av eit NAV-ombod for arbeids- og velferdsforvaltninga bør sjåast i ein brei ressursmessig, forvaltningsmessig og rettstryggingsmessig samanheng. I oppfølginga av NOU 2023: 11 Raskt og riktig er det igangsett eit breitt utviklingsarbeid for å betre kvaliteten i saksbehandlinga. Strategien til Regjeringa er å styrke rettstryggleiken til brukarane gjennom den foreslåtte budsjettmessige styrkinga av Arbeids- og velferdsetaten og utviklingsarbeidet som er sett i gang etter Raskt og riktig. Rettstryggleiken til brukarane blir best vareteken gjennom dei etablerte kanalane og ordningane, som rettleiing frå tilsette i arbeids- og velferdsforvaltninga, NAV Serviceklager, klage- og ankebehandlinga i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, Helsetilsynets tilsynsmyndigheit for dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga og Sivilombodet si rolle som ombod på velferdsområdet.
Sjå nærmare omtale av NOU-en i del II, programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.
Med dette ser departementet oppfølginga av oppmodingsvedtaket som avslutta.»

Jeg viser videre til Innst. 15 S (2024-2025), Meld. St. 4 (2024-2025) og Innst. 216 (2024-2025) der flertallet slutter seg til at anmodningsvedtaket fra 2021 ikke følges opp videre.