Vil statsråden gjøre en eller annen form for endring i regelverket slik at arbeidstakere med VTA-plass kan jobbe utover pensjonsalder?

Vil statsråden gjøre en eller annen form for endring i regelverket slik at arbeidstakere med VTA-plass kan jobbe utover pensjonsalder?

Når arbeidstakere med VTA-plass når pensjonsalder går man fra uføretrygd til pensjon. Det innebærer at man ikke kan beholde VTA-plassen. Dette kom til uttrykk i en sak i VG 7/10 der Tore Gjestad (66) ble brukt som eksempel. I statsrådens svar til saken vises det til pensjonsforliket som ble inngått i Stortinget i 2024 og enigheten om gradvis økning av pensjonsalder i takt med forventet levealder. Spørsmålet om aldersgrenser for arbeidstakere i VTA-tiltak er imidlertid ikke berørt i forliket, og en rett til å fortsette i tiltaket utover 67 år bør kunne vurderes, for eksempel ved at arbeidstaker kan fortsette i tiltaket om ønskelig og kombinere dette med pensjon fremfor uføretrygd.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak stiller som vilkår for å delta i varig tilrettelagt arbeid (VTA) at man er uføretrygdet eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Etter folketrygdloven er det et vilkår for å motta uføretrygd at den trygdede er mellom 18 og 67 år. Etter fylte 67 år vil den det gjelder ha krav på alderspensjon, men ikke uføretrygd. Det følger av dette at tilskuddet Arbeids- og velferdsetaten gir til arbeidsgiver stoppes når deltakeren fyller 67 år. I de fleste tilfeller vil det innebære at avtalen mellom arbeidsgiver og deltaker sies opp.
Ordningen med varig tilrettelagt arbeid, handler om å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne, så langt som mulig, skal kunne leve liv på lik linje med andre. Det er ønskelig å øke andelen eldre i jobb i befolkningen. Denne ambisjonen bør gjelde alle.
I pensjonsforliket er det enighet om gradvis økning av pensjonsalder i takt med forventet levealder. Forliket innebærer at aldersgrensen for når uføre går over til å motta alderspensjon gradvis skal øke. Det vil også bety en høyere aldersgrense for å delta i VTA.
Samtidig mener jeg det er viktig å sikre seg mot at eventuelle regelendringer har uheldige uforutsette konsekvenser på lengre sikt. Et tiltak som VTA krever en god innramming og avgrensning. Uføretrygd gir en god og tydelig avgrensning i dag og vi bør være forsiktige med å åpne for at andre grupper enn uføretrygdede skal kunne delta.
I tillegg må man vurdere konsekvensene for VTA-målgruppen som helhet. Regjeringen har styrket VTA med om lag 500 nye plasser årlig, som ledd i opptrappingsplanen som ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Vi har senest i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslått å øke med 500 nye plasser. Samtidig har vi de senere årene sett en økning i antall unge som blir uføretrygdet. En del av disse vil ha behov for en plass i VTA. I denne situasjonen vil det være et dilemma at VTA-plasser til tidligere uføretrygdede over 67 år, vil bety færre plasser til unge uføre.
VTA er en viktig ordning for å inkludere flere i arbeidslivet. Selv om vi de siste årene har økt antall VTA-plasser vi gir tilskudd til, er det et fortsatt et begrensa antall plasser. Jeg er derfor opptatt av at ordningen treffer de som trenger ordningen mest. Dersom vi skal åpne for endringer i regelverket, trenger vi vite om mer om konsekvensene av dette.