Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 32 · 2025-2026

Vil statsråden ta initiativ til å fryse eller si opp frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Israel?

Arild Hermstad (MDG) stilte spørsmålet til næringsministeren, Cecilie Myrseth, 3. oktober 2025. Svaret kom 20. oktober 2025.

Til
Næringsministeren · Cecilie Myrseth
Datert
3. oktober 2025
Besvart
20. oktober 2025

Spørsmål

Vil statsråden ta initiativ til å fryse eller si opp frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Israel?

Begrunnelse

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel sikrer tollfritak for industrivarer, inkludert fisk og marine produkter. I tillegg omfatter avtalen bestemmelser om konkurranseregler, beskyttelse av immaterielle rettigheter og offentlige anskaffelser.
I tillegg til frihandelsavtalen har Norge inngått en bilateral landbruksavtale med Israel. Landbruksavtalen trådte i kraft samtidig med frihandelsavtalen. Landbruksavtalen sikrer tollreduksjoner for en rekke landbruksvarer.
Ifølge SSBs varehandelsstatistikk importerte Norge varer fra Israel til en verdi av 1,4 milliarder kroner i 2024, og eksporterte varer til en verdi av 2,6 milliarder kroner.
FNs undersøkelseskommisjon for Palestina konkluderte 16. september at Israel begår folkemord på Gaza. De ber alle stater om å oppfylle de juridiske forpliktelsene de har ifølge folkeretten og stoppe folkemordet.
66 000 palestinere er drept siden krigsutbruddet for to år siden. Det er uholdbart å legge til rette for handel med et land som begår krigsforbrytelser.

Svar

Næringsministeren Cecilie Myrseth, 20. oktober 2025

Regjeringen har lenge vært tydelig i kritikken av Israels folkerettsbrudd i Palestina. Våpenhvilen mellom Israel og Hamas gir håp om at de verste lidelsene for befolkningen i Gaza vil ta slutt. Det er nå avgjørende at våpenhvilen respekteres av alle parter, at implementeringen av 20-punktsplanen og New York-erklæringen går fremover, og at Israels okkupasjon i hele Palestina opphører.
Norge inngikk en EFTA-handelsavtale med Israel i 1992. En midlertidig handelsavtale ble inngått med PLO/den palestinske selvstyremyndigheten (PA) med tilsvarende innhold i 1998.
I tillegg til handelsavtalen inngikk Norge en bilateral landbruksavtale med Israel, som trådte i kraft samtidig med handelsavtalen. Denne ble oppdatert i 2019. EFTA-statene har også en landbruksavtale med den palestinske selvstyremyndigheten med tilsvarende innhold fra 1998. Det er et pågående arbeid med å oppdatere også denne bilaterale avtalen.
Det har i utgangspunktet vært et poeng at avtalene med henholdsvis Israel og Palestina har vært så likelydende som mulig på tollområdet fordi varer som importeres og eksporteres til og fra Palestina ofte går gjennom Israel. Norges klare posisjon er imidlertid at avtalen med Israel kun omfatter varer med opprinnelse fra territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.
Det er ingen åpning i avtaleverket som gir mulighet for å suspendere hele EFTAs frihandelsavtale med Israel. Et viktig element i vurdering av avtalen er hvilke konsekvenser eventuelle tiltak kan få for Palestina, på grunn av den sterke tilknytningen til israelsk infrastruktur. Ettersom avtalen er med flere EFTA-stater er det også naturlig at vi gjør vurderinger av handelsavtalen i fellesskap.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Arild Hermstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.