Mener justisministeren at politiet har tilstrekkelige hjemler til å uskadeliggjøre droner som kan true for eksempel kritisk infrastruktur, og vil regjeringen gjennomgå lovverket for å sikre at regelverket er oppdatert i henhold til den sikkerhetspolitiske situasjonen?

Mener justisministeren at politiet har tilstrekkelige hjemler til å uskadeliggjøre droner som kan true for eksempel kritisk infrastruktur, og vil regjeringen gjennomgå lovverket for å sikre at regelverket er oppdatert i henhold til den sikkerhetspolitiske situasjonen?

Vi har lenge sett en rask utvikling med militære droner i krigen i Ukraina, og ser nå stadige oftere eksempler på at mistenkelige hendelser med droner i sivilsamfunnet i Norge og andre deler av Europa. Vi må sikre at politiet både er operasjonelt og juridisk i stand til å håndtere den nye hverdagen.
Regjeringen har tidligere pekt på at myndighetene har en viss mulighet til å uskadeliggjøre droner. Samtidig går utviklingen raskt, og det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens regelverk er tilstrekkelig.

Politiet har i dag hjemler for å uskadeliggjøre droner som flyr ulovlig. Lov om politiet (politiloven) gir politiet adgang til å gripe inn for å ivareta offentlig orden og sikkerhet og avverge eller stanse lovbrudd. Dette gjelder også overfor droner som flyr ulovlig, der det vurderes som nødvendig og forholdsmessig. Politiet har videre adgang til å gripe inn på nødrettsgrunnlag, blant annet dersom en drone representerer en trussel mot luftfartssikkerhet, liv og helse, infrastruktur eller viktige samfunnsfunksjoner.
Det finnes flere metoder politiet kan benytte for å ta kontroll over og uskadeliggjøre en drone som flyr ulovlig. Politiets adgang til å benytte jamming som metode er regulert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Ny ekomlov, som trådte i kraft 1. januar i år, gir politiet adgang til å benytte frekvenser for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet.