Vil ministeren sette i gang et arbeid for å få tilbakeført råderetten over kvotene som tidligere tilhørte kystsamfunnene i Finnmark, og er regjeringen villig til å bruke de nødvendige midlene for å sikre arbeidsplasser og vekst i Finnmark?

Vil ministeren sette i gang et arbeid for å få tilbakeført råderetten over kvotene som tidligere tilhørte kystsamfunnene i Finnmark, og er regjeringen villig til å bruke de nødvendige midlene for å sikre arbeidsplasser og vekst i Finnmark?

I Finnmark har vi mistet enorme fiskerettigheter. Kvotene er i økende grad samlet hos rederier sørpå, mens kystsamfunnene i nord mister arbeidsplasser og framtid.
Mange i Finnmark frykter for konsekvensene av lavere kvoter i 2026, og dette vil også ha negative ringvirkninger for hele landindustrien som allerede står i kne. Dette er alvor.
Fisken er vår viktigste infrastruktur i nord. Den skaper verdier, holder liv i kystsamfunn og sikrer beredskap. Et grovt anslag viser at staten kunne kjøpt tilbake kvotene for 30–50 milliarder kroner.

Jeg har stor forståelse for de utfordringene som kystsamfunnene i Finnmark står overfor, og jeg deler engasjementet for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten.
Jeg vil understreke at fiskekvotene ikke har vært eid av enkeltregioner eller lokale kystsamfunn, men forvaltes av statlige myndigheter på vegne av hele det norske folk. Dette er et sentralt prinsipp i vår nasjonale forvaltning, som skal ivareta både langsiktig bærekraft og distriktsmessige hensyn langs hele kysten.
Etter det brede politiske forliket under behandlingen av kvotemelding 2 (Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap), er det ikke aktuelt med ny omfordeling av kvoter mellom fartøygrupper eller mellom regioner. Forliket ble inngått for å skape nødvendig forutsigbarhet i en krevende tid for fiskerinæringen, og regjeringen står fast ved de prinsippene som ble nedfelt der.
Vi er inne i krevende tider for fiskerinæringen, både i nord og sør. Dette gjør det desto viktigere å sikre at de ordningene vi har, fungerer etter intensjonen og bidrar til aktivitet og sysselsetting i kystsamfunnene.
Regjeringen har derfor nylig besluttet å sette ned et utvalg som skal se nærmere på pliktsystemet for torsketrålerne. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan leveringspliktene kan bidra bedre til lokal verdiskaping, og hvordan systemet kan videreutvikles for å styrke kystsamfunnene. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre at ressursene fra havet kommer fellesskapet til gode.