Skriftlig spørsmål nr. 3184 · 2024-2025
Kan jeg be om en tabell over budsjettimpulsen i Danmark og Sverige i årene 2022-2025, og tabeller over styringsrenten i disse landene siden 2019?
Bård Ludvig Thorheim (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 24. september 2025. Svaret kom 2. oktober 2025.
- Fra
- Bård Ludvig Thorheim (H)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 24. september 2025
- Besvart
- 2. oktober 2025
Spørsmål
Kan jeg be om en tabell over budsjettimpulsen i Danmark og Sverige i årene 2022-2025, og tabeller over styringsrenten i disse landene siden 2019?
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 2. oktober 2025
I dette svaret forstås «budsjettimpuls» som den årlige endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP, for staten. Finansdepartementet fører ikke statistikk over andre lands budsjettimpuls, og det har ikke lyktes departementet å finne budsjettimpulsen for statlig sektor i Danmark og Sverige. Tabell 1 viser «budsjettimpulsen» for hele offentlig sektor i Danmark og Sverige, målt ved henholdvis årlig endring i «Strukturel saldo som prosent av strukturell BNP» og «Strukturellt sparande som prosent av potensiell BNP».
I tråd med handlingsregelen har Norge faset inn fondsmidler over tid, og i gjennomsnitt hatt en positiv budsjettimpuls. Til sammenligning må Sverige og Danmark over tid ha balanse i offentlige finanser. Sverige har et mål om et offentlig overskudd på 0,33 prosent av BNP over tid, mens Danmark forholder seg til EU-regler.
Tabell 2 viser styringsrenten i Sverige og Danmark for årene 2019-2025.
Tabell 1 «Budsjettimpuls» offentlig forvaltning
Sverige1
2022 2023 2024 2025
0,6 -1,2 0,0 0,1
Danmark2
2022 2023 2024 2025
0,3 -1 -0,1 -0,8
1Endringen i strukturellt sparande som prosent av potensiell BNP
2Endringen i strukturel saldo som prosent av strukturell BNP
Kilde: Økonomisk redegørelse August 2025 og Budgetpropositonen 2026
Oversikt over styringsrenter i Sverige1) og Danmark2) 3) (2019–2025). Prosent
Dato Sverige Danmark
2019-01-01 (-0,50) 4) (-0,65) 4)
2019-01-09 -0,25
2019-09-13 -0,75
2020-01-08 0,00
2020-03-20 -0,60
2021-03-19 -0,50
2021-10-01 -0,60
2022-05-04 0,25
2022-07-06 0,75
2022-07-22 -0,10
2022-09-09 0,65
2022-09-21 1,75
2022-10-28 1,25
2022-11-30 2,50
2022-12-16 1,75
2023-02-03 2,10
2023-02-15 3,00
2023-03-17 2,60
2023-05-03 3,50
2023-05-08 2,85
2023-06-16 3,10
2023-07-05 3,75
2023-07-28 3,35
2023-09-15 3,60
2023-09-27 4,00
2024-05-15 3,75
2024-06-07 3,35
2024-08-21 3,50
2024-09-13 3,10
2024-10-02 3,25
2024-10-18 2,85
2024-11-13 2,75
2024-12-13 2,60
2025-01-08 2,50
2025-01-31 2,35
2025-02-05 2,25
2025-03-07 2,10
2025-04-22 1,85
2025-06-06 1,60
2025-06-25 2,00
2025-10-01 1,75
1) Sverige: Styrränta. Styrränta är den ränta som bankerna kan låna eller placera till i Riksbanken på sju dagar. Riksbankens ränta är Riksbankens viktigaste styrränta.
2) Danmark: Indskudsbevisrente. Indskudsbevisrenten er den rente, som Nationalbanken forrenter de pengepolitiske modparters indskudsbeviskonto med.
3) Danmarks Nationalbank har ikke et selvstendig inflasjonsmål. Hovedmålet er valutastabilitet mot euro, og pengepolitikken er reaktiv til ECBs beslutninger. Den danske «indskudsbevisrenten» er nært knyttet til Den europeiske sentralbankens (ECB) rente.
4) Sats ved inngangen til 2019.
Kilder:
Sveriges Riksbank («Styrränta»): https://www.riksbank.se/sv/statistik/rantor-och-valutakurser/styrranta-in--och-utlaningsranta/
Danmarks Nationalbank (Inskudsbeviser»): https://www.nationalbanken.dk/da/vores-arbejde/stabile-priser-pengepolitik-og-dansk-oekonomi/officielle-rentesatser
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.