Gitt at man legger inn de samme dynamiske virkningene med økt arbeidsdeltakelse som Sverige opplevde etter at de innførte jobbskattefradrag, hvor stort er provenytapet på et særskilt arbeidsfradrag …

Gitt at man legger inn de samme dynamiske virkningene med økt arbeidsdeltakelse som Sverige opplevde etter at de innførte jobbskattefradrag, hvor stort er provenytapet på et særskilt arbeidsfradrag på 125 000 for alle som tjener under 650 000 kroner, og hvor stort er provenytapet om man reduserer utbytteskatten til 22 % og innfører en verdifastsettelsesrabatt på 50 % for alle verdier som inngår i næringsvirksomhet, inkludert aksjer?

Sverige har høstet gode erfaringer med jobbskattefradraget sitt på lavere og mildere inntekter og derigjennom lyktes med å øke arbeidsdeltakelsen sin. I vår egen økonomi signaliserer stadig flere at det er mangel på arbeidskraft, samtidig som vi opplever at alt for mange er på trygd og ytelser, og av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, spesielt blant de unge. Det er derfor både viktig og riktig å sammenligne Norge og Sverige når det kommer til effekten av målrettede skattelettelser på arbeidsinntekt. Videre opplever Norge kapitalflukt gjennom personer som flytter ut av landet og tar pengene sine med seg. Dette svekker nasjonal investeringskapasitet og over tid nasjonalt eierskap. Endelig var det aldri meningen at alt overskudd fra oljefondet skulle gå til økt offentlig forbruk.

Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd, og vurderer løpende ulike tiltak for å få flere til å delta i arbeidsmarkedet. Som et ledd i dette arbeidet, ønsker regjeringen å gjennomføre et forsøk med arbeidsfradrag for unge. Hensikten med et slikt forsøk er nettopp å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats.

Et arbeidsfradrag i skattesystemet kan være et supplement til mer målrettede tiltak på utgiftssiden for å få flere i arbeid, og har vært foreslått flere ganger, blant annet av Solberg-regjeringen i 2021 og av Skatteutvalget (NOU 2022: 20). En rekke land har tilsvarende ordninger, blant annet Finland, Sverige og Danmark. Likevel er kunnskapsgrunnlaget om virkningene av et arbeidsfradrag mangelfullt, og eksisterende studier gir sprikende anslag på effektene.

Sverige innførte sitt «jobbskatteavdrag» i 2007, og etter dette har fradraget blitt utvidet en rekke ganger. Det «ordinære jobbskatteavdraget», som gis til personer yngre enn 66 år, gir i 2025 en skattebesparelse på inntil om lag SEK 50 000 per person. Dette er om lag fire ganger så høyt som i Skatteutvalgets forslag, og nesten dobbelt så høyt som i regjeringens forslag til forsøksordning. Fra 2025 trappes ikke fradraget ned for høyere inntekter. Samlet anslås jobbskatteavdraget å redusere skatteinntektene i Sverige med over SEK 200 mrd.

Det er utfordrende å evaluere den svenske ordningen ettersom ordningen ble innført for alle og man dermed ikke har noen naturlig sammenligningsgruppe, se blant annet Edmark (2012):

«Vi finner dock att, så som reformen har genomförts, är det inte möjligt att trovärdigt säga någonting om dess effekter. Anledningen är att det inte finns några grupper som är opåverkade av reformen och som därmed kan användas som kontrollgrupper i utvärderingen”.

Det svenske finansdepartementet viser til anslag fra modellbaserte analyser som tyder på at jobbskatteavdraget øker arbeidstilbudet. Den svenske Riksrevisionen har gransket endringene som ble gjennomført i perioden 2011-2023, som samlet reduserte inntektsskatten med nærmere SEK 100 mrd. De vurderer at endringene på sikt gir økt arbeidstilbud, men anslår at selvfinansieringsgraden er relativt lav (om lag 11 pst.). Det vil si at økte skatteinntekter som følge av adferdsendringer, anslås å dekke inn om lag 11 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 100 mrd. kroner. Riksrevisionen konkluderer med at den svenske regjeringen «har gitt et ufullstendig og delvis forskjønnet bilde av hvordan foreslåtte endringer i inntektsskatten skaper forutsetning for en høy sysselsetting, flere arbeidede timer og rettferdig fordelt velstand». Også det finanspolitiske rådet i Sverige har vurdert at den svenske regjeringens anslag på sysselsettingseffekter av jobbskatteavdraget trolig er overvurdert, og at effekten på skatteinntekter dermed er undervurdert.

Sverige har over tid lykkes med å øke sysselsettingsandelen, men det er krevende å anslå hvordan ulike faktorer har bidratt. Sverige gjennomførte flere ulike tiltak på omtrent samme tid. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe trakk i sin rapport fra 2019 fram Sverige som et eksempel på et land som hadde gjennomført flere reformer for å øke sysselsettingen, se NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Utvalget pekte blant annet på pensjonsreformen på 1990-tallet, innføringen av jobbskatteavdrag og flere innstramminger i inntektssikringsordningene, herunder strengere inngangsvilkår for uføretrygd som tiltak som kan ha bidratt til økt sysselsetting i Sverige. Sysselsettingsutvalget ville likevel ikke tilrå innføring av et jobbskatteavdrag, og viste til at basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag vil et slikt fradrag «bare gi moderate sysselsettingseffekter sammenlignet med det betydelige provenytapet en slik ordning vil innebære».

Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle satsreduksjoner i skattesystemet. For det første er det et bunnfradrag i arbeidsinntekt. Økt bunnfradrag innebærer at mange personer får lavere skatt, men i de fleste tilfeller reduseres ikke skatten på den siste kronen man tjener, og fradraget gjør det derfor ikke mer lønnsomt å jobbe litt ekstra. Dersom fradraget målrettes mot lave inntekter, vil mange tvert imot få økt skatt på den siste kronen man tjener. Lavere skatt kan dessuten i seg selv gjøre at man tar seg råd til å jobbe noe mindre. For det andre er et arbeidsfradrag ikke en generell lettelse ettersom det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen med et arbeidsfradrag for unge gi kunnskap om.

Regjeringens strategi er først å skaffe kunnskap om virkningene et arbeidsfradrag kan ha på arbeidstilbudet, før en eventuelt iverksetter et kostbart fradrag for alle som er i arbeid. Dersom man i stedet innfører et arbeidsfradrag for alle, kan man ikke forvente å få økt kunnskap om effektene. Årsaken er, som henvisningen til Sverige over viser, at man ikke har noen kontrollgruppe å sammenligne med for å si noe om hvordan utviklingen hadde blitt uten fradraget. Selv i etterkant, etter at fradraget har virket noen år, vil man trolig ikke ha noe bedre grunnlag enn det vi har i dag for å vurdere virkningene av fradraget.

Regjeringen mener derfor det er ønskelig å teste ut virkningene av et arbeidsfradrag gjennom et forsøk, før en eventuelt innfører et bredt fradrag. Forsøket gir grunnlag for å vurdere både om et arbeidsfradrag bør innføres, og hvordan et slikt fradrag eventuelt bør utformes.

Et arbeidsfradrag kan utformes på ulike måter. I forslaget som ble sendt på høring 27. mai 2025 skisserte regjeringen et fradrag på 125 000 kroner som trappes ned med 40 pst. av arbeidsinntekt over 335 000 kroner, og dermed var utfaset ved en arbeidsinntekt på 647 500 kroner.

Man kan oppnå det samme punktet hvor fradraget er fullt utfaset, med ulike kombinasjoner av raskere utfasing over et kortere inntektsintervall eller saktere utfasing over et lengre inntektsintervall. I beregningene under, er det lagt til grunn samme utforming av fradraget som i høringsnotatet fra regjeringen, se tabell 1.

Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av skatteendringene som skisseres i spørsmålet:
• Et arbeidsfradrag på 125 000 kroner som trappes ned med 40 pst. av arbeidsinntekt over 335 000 kroner, anslås å redusere provenyet med om lag 18,2 mrd. kroner.
• En reduksjon av utbytteskatten til 22 pst. på aksjonærens hånd (ved å redusere oppjusteringsfaktoren for utbytte i alminnelig inntekt fra 1,72 til 1), anslås å redusere provenyet med om lag 19,3 mrd. kroner.
• Aksjer og næringseiendom har i 2025 en rabatt på 20 pst., mens rabatten for andre direkte eide driftsmidler er 30 pst. En økning i disse rabattene til 50 pst. anslås å gi et provenytap på om lag 8,1 mrd. kroner.

Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skattereglene som skisseres i spørsmålet. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler. Mrd. kroner
Mrd. kroner
Arbeidsfradrag på 125 000 kroner -18,2
Redusere utbytteskatten til 22 pst. -19,3
Innføre 50 pst. rabatt for aksjer og driftsmidler mv. -8,1
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

Beregningene inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser. For eksempel vil et arbeidsfradrag kunne ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud, se omtalen over. Erfaringene tilsier at endringer av utbytteskatten gir store tilpasninger av utbetalt utbytte. En reduksjon av utbytteskatten, slik det skisseres i spørsmålet, vil også øke forskjellen mellom høyeste marginalskatt på lønn og utbytte betydelig. I 2025 er høyeste effektive marginalskatt 53,9 pst. for lønn inkludert arbeidsgiveravgift og 51,5 pst. for aksjeutbytte. Med 22 pst. skatt på utbytte på aksjonærens hånd vil satsforskjellen øke fra 2,4 prosentenheter til 14,7 prosentenheter.




Dette ville gjort det vesentlig mer lønnsomt å ta ut arbeidsinntekter som utbytte fremfor lønn, noe som kunne bidratt til å øke provenytapet ytterligere.