Mener statsråden det er forenlig med rettsstatens prinsipper at en person dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og omfattende narkotikakriminalitet kan leve fritt i samfunnet i årevis uten å …

Mener statsråden det er forenlig med rettsstatens prinsipper at en person dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og omfattende narkotikakriminalitet kan leve fritt i samfunnet i årevis uten å sone verken bak murene eller med fotlenke, og hvordan vil statsråden sikre at slike saker ikke skaper inntrykk av forskjellsbehandling, særfordeler og i verste fall korrupsjon i forvaltningen?

Eirik Jensen-saken ryster folks rettsfølelse. Når en domfelt som er idømt lovens strengeste straff både har unngått fengsel og nå nekter å bære fotlenke uten konsekvenser, oppstår det spørsmål om likebehandling og tilliten til rettsstaten. For mange fremstår dette som at systemet bøyer seg for en ressurssterk domfelt med de beste advokatene, mens vanlige innsatte aldri ville opplevd det samme. Det er avgjørende for tilliten til hele rettssystemet at statsråden redegjør for hvordan slike situasjoner kan oppstå, og hvilke tiltak som settes inn for å hindre at en rettskraftig dom uthules i praksis.

Den som bryter loven skal møtes med straff som virker. Likevel er det sånn at ikke alle som er idømt fengselsstraff, kan gjennomføre straffen i fengsel. Det er derfor en åpning i regelverket for at straffegjennomføringen kan avbrytes dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på noen annen måte. Terskelen for slikt straffavbrudd er høy.
Dersom det ikke framstår som mulig å gjennomføre straffen i uoverskuelig framtid, er den domfelte å anse som «varig soningsudyktig». For at straffen likevel skal kunne gjennomføres, skal kriminalomsorgen i slike tilfeller vurdere om den domfelte oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll, såkalt EKVAS.
Gjennomføring av EKVAS vil alltid være tilpasset den domfeltes helse. Domfelte i denne saken har ikke noen «spesiell soningsavtale» som beskrevet i Aftenposten 24. september 2025. Det er ikke gitt tilpasninger for domfelte utover hva som er normalt for denne gjennomføringsformen.
Kriminalomsorgsdirektoratet vil likevel, med bakgrunn i denne saken, foreta en gjennomgang av regelverket for EKVAS og vurdere om det gir riktige og tilstrekkelige føringer for iverksettelsen.
Regjeringen har hatt endringer i reglene om straffegjennomføring med elektronisk kontroll på høring, og vil i oppfølgingen av høringen vurdere om det er behov for presisering av reglene for igangsetting av EKVAS.