Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3091 · 2024-2025

Hvor mye mindre i statlige overføringer får kommunene i Innlandet dersom siste innfasing av endringene i inntektssystemet stanses?

Even H. Eriksen (A) stilte spørsmålet til kommunal- og distriktsministeren, Kjersti Stenseng, 4. september 2025. Svaret kom 4. september 2025.

Til
Kommunal- og distriktsministeren · Kjersti Stenseng
Datert
4. september 2025
Besvart
4. september 2025

Spørsmål

Hvor mye mindre i statlige overføringer får kommunene i Innlandet dersom siste innfasing av endringene i inntektssystemet stanses?

Begrunnelse

Viser til brev fra Høyres ordførere om den økonomiske situasjonen i kommunene. I brevet stilles det åtte krav, herunder bl.a. «[u]tsette siste innfasing av endringene i inntektssystemet». Jeg representerer en valgkrets (Hedmark) der samtlige kommuner ligger an til å få større overføringer med det nye inntektssystemet sammenlignet med det forrige. Med bakgrunn i dette ber jeg statsråden om en tabellarisk oversikt med et anslag på differansen i overføringene for hver enkelt kommune i Innlandet for henholdsvis stans eller full innfasing av endringene i inntektssystemet.

Svar

Kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng, 4. september 2025

Vedlagt er en tabell som viser anslag på fordelingsvirkninger for alle kommuner av å ikke fase inn de gjenstående endringene i inntektssystemet, dvs. å ikke redusere kommunenes andel av formuesskatten og å ikke øke den symmetriske inntektsutjevningen ytterligere.
Datagrunnlaget for tabellen er det samme som ble brukt til beregningen av anslag på fordelingsvirkninger til statsbudsjettet for 2025, som blant annet ble brukt til å fordele tapskompensasjonen for endringer i inntektssystemet. Data for samlede skatteinntekter er fra 2023, mens data for formuesskatt og eierinntekter (utbytte mv.) er fra 2022. De faktiske fordelingsvirkningene vil være avhengig av skatteinntektene i 2026, som for enkeltkommuner kan endre seg vesentlig fra årene som er benyttet i beregningene. Anslagene i tabellen er derfor usikre, og de faktiske fordelingsvirkningene vil avvike fra anslagene.
Samlet for landet vil 40 kommuner vil komme bedre ut hvis de gjenstående endringene ikke fases inn, mens de øvrige 317 vil komme dårligere ut. Kommunene som særlig vil komme bedre ut er i hovedsak skattesterke kommuner som Frøya, Austevoll, Asker, Bærum og Oslo, samt en rekke kraftkommuner (med inntekter fra bl.a. naturressursskatt).
Alle de 46 kommunene i Innlandet vil etter beregningene tape på at de gjenstående endringene ikke fases inn. Tapene vil variere fra 31 til 311 kroner per innbygger. Samlet tap i Innlandet vil kunne bli rundt 76,3 millioner eller 202 kroner per innbygger (anslag i 2025-kroner).

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Even H. Eriksen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.