Jeg ønsker en oversikt over Statens pensjonsfond utlands (indirekte eide) beholdning av bitcoin fra og med 2009 og frem til i dag. Både antallet bitcoin og markedsverdi målt i norske kroner. Videre …

Jeg ønsker en oversikt over Statens pensjonsfond utlands (indirekte eide) beholdning av bitcoin fra og med 2009 og frem til i dag. Både antallet bitcoin og markedsverdi målt i norske kroner.
Videre kan jeg be om en oversikt over utvinning av bitcoin i Norge fra og med 2009 og fram til i dag, hvor av særlig interesse er estimat på energiforbruk dette har medført, anslag på arbeidsplasser aktiviteten kan antas å ha skapt samt overslag over inntekter til kraftselskaper og skatteinntekter som følge av utvinning av Bitcoin?

President Donald Trump har endret USAs bitcoin-politikk radikalt. Blant annet skal det etableres et statlig bitcoinfond. Tradisjonelle finansaktører i USA investerer også i bitcoin på aktivt og omfattende vis. I sum har dette «tidsskiftet» medført økt kjennskap til bitcoin og trolig også gjort at prisen på bitcoin – målt i konvensjonelle pengeenheter som US-dollar – nesten har doblet seg på 1 år. Selv om bitcoin ikke er en del av investeringsuniverset til «Oljefondet», tyder ulike medieoppslag på at den faktiske eksponeringen øker. Av hensyn til en opplyst debatt er det maktpåliggende med offisiell tall som gir et korrekt bilde av SPUs indirekte bitcoin-eiendeler.
Amerikansk politikk blir nå også utformet med sikte på å legge forholdene bedre til rette for utvinning av bitcoin, jf. såkalt «mining». I Norge har regjeringen – i samsvar med oppmoding fra Stortinget – signalisert tiltak for å forby slik aktivitet. Av hensyn til det offentlige ordskiftet om vil det være fordelaktig med relevant informasjon om hva slags økonomisk verdiskaping bitcoinmining så langt har ført til her til lands.

Finansdepartementet har kontaktet Norges Bank, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Skatteetaten med sikte på å innhente etterspurte opplysninger.
Norges Bank opplyser at de ikke har anslag på pensjonsfondets indirekte eide beholdning av Bitcoin. Dette skyldes flere forhold, bl.a.:
• Indirekte er fondet eksponert mot en rekke virksomheter i ulike bransjer gjennom investeringer i børsnoterte selskaper. Flere av disse selskapene har virksomhet innen kryptovalutaer.
• Sektorklassifisering og regnskapsrapportering er ikke detaljert nok til at banken på en enkel måte kan oppgi samlet eksponering mot kryptovalutaer gjennom børsnoterte selskaper.

For datasenternæringen i Norge, er det Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som er sektormyndighet. DFD opplyser at de ikke har tall over utvinningen av Bitcoin i Norge.
Regjeringen innførte fra 1. januar 2025 særskilt regulering av datasenternæringen gjennom ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende datasenterforskrift. Det nye regelverket stiller krav til datasenteroperatører om å registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Blant annet skal datasenteroperatører registrere navn, adresse, den fysiske plasseringen av datasentret og detaljer knyttet til datasenteroperatørens rettslige status, i tillegg til å beskrive hva type tjenester som tilbys i datasentret. Registreringsplikten stiller også krav om at datasenteroperatører skal anslå at hvor stort kraftforbruk som går med til utvinning av kryptovaluta. Dette vil gi innsikt i kryptobransjens overordnede omfang i Norge, men det er ikke krav til å opplyse om hvilken type kryptovaluta som utvinnes.
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som blir levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter ikke skal omfattes av redusert elavgift, jf. Innst. 3 S (2018–2019).
Videre opplyser skatteetaten at alle næringsdrivende er pliktig til å levere næringsspesifikasjon, hvor inntekter og kostnader knyttet til utvinning av kryptovaluta i større skala gjerne inngår i selskapets salgsinntekter eller andre finansielle inntekter. Det eksisterer per i dag ingen spesifikasjoner for utvinning av bitcoin eller øvrig kryptovaluta som må fylles ut særskilt. Skatteetaten har derfor ikke en samlet oversikt over skatteinntekter som følger av utvinning av Bitcoin.
Detaljeringsgraden på innrapporteringer over inntekter og kostnader knyttet til utvinning av kryptovaluta er ulik for skatteytergruppene. For inntektsårene 2022, 2023 og 2024 hadde skattemeldingen et underpunkt "Andre finansprodukter og virtuelle eiendeler/kryptovaluta" – "Virtuelle eiendeler/kryptovaluta", som hadde feltene "Inntekt fra mining" og "Kostnader ved mining". Postene kom inn som en del av prosjektet Ny dialogbasert skattemelding (SIRIUS) og et behov for å spesifisere forhold rundt kryptovaluta. Skatteetaten har derfor tilgang til samlede tall for inntekter og kostnader, så vel som antall personer og enkeltpersonsforetak som har angitt inntekter og kostnader ved utvinning av kryptovaluta, på skattemeldingen for inntektsåret 2022 til inntektsåret 2024. Oversikten er ikke komplett, siden selskaper og inntekter som eventuelt ligger som en del av næringsinntekten ikke vil fremkomme. Skatteetaten har heller ikke detaljer knyttet til ulike kryptovalutaer.
Nedenfor følger en oversikt som viser innrapporteringstall for inntektsårene 2022 til 2024, per 28. august 2025, for utvinning av kryptovaluta under ett, for personlige og enkeltpersonsforetak. Beløpene er ikke spesifikt knyttet til utvinning av Bitcoin, men kryptovaluta generelt.