Vurderte Næringsdepartementet behovet for å sikre noen form for beskyttelse til ansatte ved Telenor Myanmar da Telenor solgte seg ut av landet i 2022?

Vurderte Næringsdepartementet behovet for å sikre noen form for beskyttelse til ansatte ved Telenor Myanmar da Telenor solgte seg ut av landet i 2022?

NRK dokumenterte denne uken hvordan Telenor i etterkant av militærkuppet i Myanmar i 2021 overga teledata til militærdiktaturet i Myanmar som kan ha satt opposisjonelles liv i fare.
I svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede 30.02.2022 gjorde daværende næringsminister Jan Christian Vestre rede for status ved Telenors prosess med å selge seg ut av Myanmar, vurderingene selskapet hadde for salget, og nærings- og fiskeridepartementets vurderinger rundt egen rolle i salget og ansvar under folkeretten. Ministeren vurderte det da som at det var styret i Telenor, ikke departementets ansvar å finne løsninger som trygget persondata og potensielt livet til opposisjonelle i Myanmar.
I møter med ansatte ved Telenor Myanmar våren 2022 kunne de ansatte fortelle at de fryktet for sine liv hvis Telenor solgte seg ut av Myanmar. De ansatte sto da i et dobbeltpress mellom militærjuntaen på den ene siden, og å kunne bli mål for motstandsbevegelsen på grunn av sin tilknytning til Telenor, som hadde samarbeidet med juntaen.
Gjorde Næringsdepartementet noen gang noen vurderinger om hvorvidt det ville være nødvendig, og om det var departementets ansvar som majoritetseier av Telenor, å gi noen form for beskyttelse for ansatte når Telenor solgte seg ut av Myanmar.

Militærkuppet i Myanmar den 1. februar 2021 har ført landet inn i en dyp krise, med store menneskelige lidelser.
I tråd med selskapslovgivningen og prinsippene i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper», er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for selskapets drift, inkludert håndteringen av utfordringer som oppsto i Myanmar. Telenor har ved flere anledninger understreket at situasjonen innebar vanskelige valg, der ingen alternativer var uten betydelige negative konsekvenser. Telenor har videre opplyst at selskapet, med støtte fra eksterne eksperter, gjennomførte kontinuerlige risikovurderinger knyttet til personsikkerhet i Myanmar under og etter kuppet.
Staten har som eier tydelige forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet. Dette følges opp gjennom eierdialogen med selskapene. Som eier i Telenor hadde departementet omfattende kontakt med selskapet etter kuppet, som tidligere næringsminister Vestre har gjort rede for overfor Stortinget. Dialogen omfattet blant annet hvilke vurderinger og avveininger Telenor gjorde i lys av den krevende situasjonen.