Hvordan kan Blue Moon sette i gang med gruvedrift uten at staten har ekspropriert området – og vil ikke en eventuell ekspropriasjon gå på bekostning av de samiske rettighetene staten har forpliktet seg til å følge?

Hvordan kan Blue Moon sette i gang med gruvedrift uten at staten har ekspropriert området – og vil ikke en eventuell ekspropriasjon gå på bekostning av de samiske rettighetene staten har forpliktet seg til å følge?

I går kom dommen i lagmannsretten om dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Sunnfjord kommune. Lagmannsretten konkluderte med at tillatelsen er gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften, og at vedtakene av denne grunn er ugyldige.
Norge er et av svært få land som tillater dumping av gruveavfall i sjø, såkalt sjødeponi. Miljøkonsekvensene av dette er store, og kan være krevende å utrede presist.
Førdefjorden er ikke et enestående eksempel. I Repparfjorden i Hammerfest kommune vil Blue Moon (tidligere Nussir) dumpe avfall i fjorden. De har igangsatt anleggsarbeid for gruven der.
Konsekvensene kan bli store både for Repparfjorden og Repparfjordelven.
Det er også negative konsekvenser på land, ikke minst for den samiske reindriften. Reineierne i reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fala har bruksrett i området hvor gruveselskapet nå har påbegynt sitt arbeid. Dette skjer selv om staten ikke har ekspropriert rettighetene fra reindriften. Dersom en eller flere utøvere står i fare for å måtte avvikle sin drift som følge av tiltaket, vil det være i strid med folkeretten, slik Fosendommen understreket.
Jeg frykter at vi har kommet i en situasjon der det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse; der utbygger setter i gang kontroversielle prosjekter uten å ha alt i orden på forhånd – enten det dreier seg om konsekvensutredninger eller ekspropriasjon. Det undergraver grunnleggende rettigheter og tilliten til rettsstaten.
Den siste dommen i lagmannsretten bør være en vekker for staten. Det samme bør Fosendommen være. Den forteller noe om at staten har et menneskerettslig ansvar for å bevare tradisjonelle, samiske leveveier – som nettopp reindrift.

Selskapet Nussir ASA fikk godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven for Nussir og Ulveryggen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedtak av 20. mars 2014. Videre fikk Nussir ASA tillatelse etter forurensingsloven til gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjødeponi i Repparfjorden ved Miljødirektoratets vedtak 15. januar 2015. Dette vedtaket ble etter klagebehandling opprettholdt ved Klima- og miljødepartementets vedtak 19. desember 2016. Nærings- og fiskeridepartementet fattet vedtak om tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven 14. februar 2019. Vedtaket ble, etter klagebehandling, opprettholdt ved kongelig resolusjon samme år.
Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å innhente alle nødvendige tillatelser for å starte opp mineralvirksomhet. I driftskonsesjonsvedtakets punkt 2 skriver Nærings- og fiskeridepartementet følgende:

«Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning, jf. mineralloven § 5 første setning. Videre viser departementet til at utvinning og drift på mineralske forekomster bare kan utøves innenfor de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning, jf. § 5 siste setning. Departementet understreker også at tildeling av driftskonsesjon ikke erstatter tiltakshavers behov for avklaring av de privatrettslige forhold i konsesjonsområdet. Driftskonsesjon etter mineralloven fritar ikke tiltakshaver fra krav om å yte erstatning til rettighetshavere i området for eventuelle økonomiske tap de måtte lide som følge av tiltaket.»

Det foreligger ingen søknad om ekspropriasjon, og Nærings- og fiskeridepartementet har med bakgrunn i dette ikke vurdert behovet for ekspropriasjon i denne saken.