Hva er de oppdaterte tallene for sykehusenes gjeld, fordelt på de ulike regionale helseforetakene, og hvor mye er det planlagt at sykehusene må betale i renter og avdrag i årene framover, også her fordelt på de ulike regionale helseforetakene?

Hva er de oppdaterte tallene for sykehusenes gjeld, fordelt på de ulike regionale helseforetakene, og hvor mye er det planlagt at sykehusene må betale i renter og avdrag i årene framover, også her fordelt på de ulike regionale helseforetakene?

Den samlede gjelden for norske helseforetak var i 2024 svimlende 62,5 mrd. kroner. For sykehusene betyr dette enorme renteutgifter, og bare i 2025 skal sykehusene betale nærmere 3,3 mrd. kroner i renter og avdrag til statskassen. Disse midlene må tas fra driftsbudsjettene, som igjen vil ha konsekvenser for helsetilbudene sykehusene kan tilby, de ansattes arbeidsforhold og, ikke minst, pasientene. Når man framover vil se flere store byggeprosjekter bli ferdigstilt, forventes det at renter og avdrag på lån vil øke ytterligere fra 2026.

Representanten Aydar er i likhet med meg og regjeringen opptatt av den økonomiske situasjonen i sykehusene. Jeg er ikke enig i at sykehusgjelden er svimlende høy når gjelden ses i sammenheng med de årlige bevilgningene.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Investeringer i sykehusbygg og utstyr er en viktig del av dette ansvaret. Ansvaret for å se drift og investeringer i sammenheng innenfor en samlet regional ramme, er sammen med bruk av regnskapslovens bestemmelser, en sentral premiss for helseforetaksmodellen. Dette ansvaret følges opp gjennom finansieringen. De regionale helseforetakene mottar en samlet økonomisk ramme som også skal dekke kostnader til bygninger, teknologi og utstyr. Uten ansvaret for investeringer ville driftsbevilgningene til sykehusene blitt redusert.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for investeringer i helseforetakene. Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 har denne regjeringen gjort flere endringer og forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer. I 2018 innførte den forrige regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene med mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet fram til 2018 hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente.

Behovet for positive resultater i sykehusene skyldes ikke krav til inntjening eller overskudd, men er et resultat av måten investeringer håndteres på i regnskapet. Kapitalkostnader fordeles over den økonomiske levetiden til historisk anskaffelseskostnad. Dersom gjenanskaffelseskostnadene er større enn de historiske kostnadene, må det settes av midler til dette.

Helseforetakene har ikke et krav til et resultat i balanse det enkelte år, men krav til en økonomisk bærekraftigutvikling over tid. Innenfor rammene av dette kravet kan det økonomiske resultatet være negativt enkelte år, for eksempel etter innflytting i nye sykehusbygg med tilhørende økte kapitalkostnader. Det er det regionale helseforetaket som vurderer hva som skal til for at større investeringer skal kunne gjennomføres i det enkelte helseforetak og om det ev. vil være behov for ekstraordinær inntektsstøtte fra det regionale helseforetaket. Investeringslån er en sentral del av finansieringsmodellen som sammen med ev. tilførsel av regional likviditet legger til rette for at investeringer kan gjennomføres til rett tid.

Ved utgangen av 2024 utgjorde samlet låneopptak 62,5 mrd. kroner eller om lag 30 prosent av driftsinntektene. Tabellen under viser fordelingen av samlet låneopptak til vedtatte prosjekter fram til 2027 fordelt på de fire regionale helseforetakene.
Foreløpige tall Estimater

*tall i mill. kroner Lån utgang av 2024 Lån utgang av 2025 Lån utgang av 2026 Lån utgang av 2027

Helse Sør-Øst 29 600 35 200 40 190 46 650
Helse Vest 17 600 18 200 18 020 17 750
Helse Midt-Norge 8 300 8 400 8 430 8 180
Helse Nord 7 000 6 700 6 380 6 090
Samlet 62 500 68 500 73 020 78 670

Avdrag på investeringslån anslås til om lag 1,8 mrd. kroner i 2025. På grunn av at Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF starter på nedbetaling av lån til Nye Drammen sykehus og Nye Stavanger sykehus i 2026, samt helårseffekt av Nye sykehuset i Nordmøre og Romsdal og protonsentrene i Bergen og i Oslo, er avdragene estimert å øke til om lag 2,5 mrd. kroner i 2026. I tabellen under er det lagt til grunn at nye låneavtaler inngås som serielån. Dersom det inngås avtaler om annuitetslån, vil avdragene bli betydelig mindre de første årene.

Foreløpige tall Estimater

*tall i mill. kroner Avdrag 2024 Avdrag 2025 Avdrag 2026 Avdrag 2027

Helse Sør-Øst 639 780 1 220 1 170
Helse Vest 277 290 570 560
Helse Midt-Norge 237 400 390 370
Helse Nord 189 320 320 290
Samlet 1 342 1 790 2 500 2 390

I tabellen under vises betalte renter på investeringslån under nedbetaling i 2024, foreløpig beregnede renter for 2025 og estimater for renter i 2026 og 2027. I estimatene er det lagt til grunn at nye låneavtaler inngås som serielån og dagens rentenivå.

Foreløpige tall Estimater

*tall i mill. kroner Renter 2024 Renter 2025 Renter 2026 Renter 2027

Helse Sør-Øst 136 380 870 830
Helse Vest 177 245 670 750
Helse Midt-Norge 27 230 330 320
Helse Nord 65 245 240 230
Samlet 405 1 100 2 110 2 130

Avdrag og renter er i nominelle verdier. Den reelle verdien av avdrag og renter vil over tid reduseres på grunn av inflasjon.