Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2899 · 2024-2025

Kan statsråden gi en oversikt over hvordan de gjennomsnittlige takstene på nettleie per kWt for hhv. en stor og en liten husholdning har vært per år i perioden 1.1.2017 til nå, per fylke, og kan jeg også be om svar på hvilke anslag energimyndighetene har for vekst i nettleien til 2026, 2028 og 2030?

Hege Bae Nyholt (R) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 13. august 2025. Svaret kom 22. august 2025.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
13. august 2025
Besvart
22. august 2025

Spørsmål

Kan statsråden gi en oversikt over hvordan de gjennomsnittlige takstene på nettleie per kWt for hhv. en stor og en liten husholdning har vært per år i perioden 1.1.2017 til nå, per fylke, og kan jeg også be om svar på hvilke anslag energimyndighetene har for vekst i nettleien til 2026, 2028 og 2030?

Begrunnelse

Viser til dok 15:2434 (2024-2025), men ber her om snittkostnader per fylke, heller enn per områdekonsesjon.

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 22. august 2025

I vedlagte tabeller gis en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad i distribusjonsnettet per fylke, målt i øre/kWh, i perioden 2017-2025. Tallene er beregninger innhentet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). I realiteten vil nettleien til den enkelte kunde bestemmes av kundens strømforbruk (energileddet) og hvor høy effekt kunden tar ut i løpet av én eller flere timer i måneden (fastleddet). I tabell 1 og 2 har RME omregnet energileddet og fastleddet til en samlet nettkostnad målt i øre/kWh for to ulike eksempelkunder i husholdningene, henholdsvis liten og stor kunde. «Liten kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i leilighet med et gjennomsnittlig årsforbruk på 6 000 kWh og et effektuttak på 1,5 kW i månedene april-september og 3 kW i månedene oktober-mars. «Stor kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i enebolig med et årsforbruk på 20 000 kWh og et effektuttak på 4 kW i månedene april-september og 6 kW i månedene oktober-mars. Av tabell 1 og 2 fremkommer det at liten kunde har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn stor kunde. Dette skyldes at fastleddet i snitt utgjør en større andel av den totale nettleien for kunder med lavt forbruk enn kunder med høyt forbruk.
Som nevnt er beregnet nettkostnad i tabell 1 og 2 oppgitt per fylke. Områdekonsesjonen til det enkelte nettselskap sammenfaller imidlertid ikke med fylkesgrensene, og flere nettselskap kan ha konsesjon i et fylke. Oppgitte tall er et uvektet gjennomsnitt av tariffene til nettselskapene i det enkelte fylke. Dette innebærer at et nettselskap med få kunder tillegges like stor vekt som et nettselskap med mange kunder. Dette medfører at gjennomsnittlig nettkostnad en husholdning i fylket faktisk betaler kan overvurderes eller undervurderes. Enkelte ruter i tabellen er blanke. Dette skyldes endringer i fylkesinndelingen.
Elavgift og merverdiavgift er ikke inkludert i nettkostnaden i tabellene under. Enova-avgiften er inkludert. Elavgiften og merverdiavgiften varierer på tvers av ulike områder i landet, og tallene gir derfor ikke et fullstendig bilde av husholdningskundenes beløp på fakturaen fra nettselskapet. Nettkostnaden er oppgitt i faste 2023-priser. Nettkostnaden som er oppgitt for 2025 er foreløpig.
Ny nettmodell trådte i kraft 1. juli 2022, og tallene før og etter 2022 er ikke direkte sammenliknbare. Tallene kan likevel gi et bilde på utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad. I ni av elleve fylker som eksisterte både i 2017 og 2025, er gjennomsnittlig nettkostnad redusert for liten kunde fra 2017 til 2025. Tilsvarende er gjennomsnittlig nettkostnad redusert i syv av elleve fylker for stor kunde.
Det er krevende å gi gode estimater på fremtidige nettkostnader på fylkesnivå. Målt i faste 2023-priser, forventer RME at nettleien i distribusjonsnettet vil øke med 23 pst. fra 2024 til 2030. Økningen i nettleie frem mot 2030 vil variere på tvers av nettselskap, og derfor også på tvers av ulike geografiske områder i Norge.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hege Bae Nyholt →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.