Skriftlig spørsmål nr. 2899 · 2024-2025
Kan statsråden gi en oversikt over hvordan de gjennomsnittlige takstene på nettleie per kWt for hhv. en stor og en liten husholdning har vært per år i perioden 1.1.2017 til nå, per fylke, og kan jeg også be om svar på hvilke anslag energimyndighetene har for vekst i nettleien til 2026, 2028 og 2030?
Hege Bae Nyholt (R) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 13. august 2025. Svaret kom 22. august 2025.
- Fra
- Hege Bae Nyholt (R)
- Til
- Energiministeren · Terje Aasland
- Datert
- 13. august 2025
- Besvart
- 22. august 2025
Spørsmål
Kan statsråden gi en oversikt over hvordan de gjennomsnittlige takstene på nettleie per kWt for hhv. en stor og en liten husholdning har vært per år i perioden 1.1.2017 til nå, per fylke, og kan jeg også be om svar på hvilke anslag energimyndighetene har for vekst i nettleien til 2026, 2028 og 2030?
Begrunnelse
Viser til dok 15:2434 (2024-2025), men ber her om snittkostnader per fylke, heller enn per områdekonsesjon.
Svar
Energiministeren Terje Aasland, 22. august 2025
I vedlagte tabeller gis en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad i distribusjonsnettet per fylke, målt i øre/kWh, i perioden 2017-2025. Tallene er beregninger innhentet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). I realiteten vil nettleien til den enkelte kunde bestemmes av kundens strømforbruk (energileddet) og hvor høy effekt kunden tar ut i løpet av én eller flere timer i måneden (fastleddet). I tabell 1 og 2 har RME omregnet energileddet og fastleddet til en samlet nettkostnad målt i øre/kWh for to ulike eksempelkunder i husholdningene, henholdsvis liten og stor kunde. «Liten kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i leilighet med et gjennomsnittlig årsforbruk på 6 000 kWh og et effektuttak på 1,5 kW i månedene april-september og 3 kW i månedene oktober-mars. «Stor kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i enebolig med et årsforbruk på 20 000 kWh og et effektuttak på 4 kW i månedene april-september og 6 kW i månedene oktober-mars. Av tabell 1 og 2 fremkommer det at liten kunde har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn stor kunde. Dette skyldes at fastleddet i snitt utgjør en større andel av den totale nettleien for kunder med lavt forbruk enn kunder med høyt forbruk.
Som nevnt er beregnet nettkostnad i tabell 1 og 2 oppgitt per fylke. Områdekonsesjonen til det enkelte nettselskap sammenfaller imidlertid ikke med fylkesgrensene, og flere nettselskap kan ha konsesjon i et fylke. Oppgitte tall er et uvektet gjennomsnitt av tariffene til nettselskapene i det enkelte fylke. Dette innebærer at et nettselskap med få kunder tillegges like stor vekt som et nettselskap med mange kunder. Dette medfører at gjennomsnittlig nettkostnad en husholdning i fylket faktisk betaler kan overvurderes eller undervurderes. Enkelte ruter i tabellen er blanke. Dette skyldes endringer i fylkesinndelingen.
Elavgift og merverdiavgift er ikke inkludert i nettkostnaden i tabellene under. Enova-avgiften er inkludert. Elavgiften og merverdiavgiften varierer på tvers av ulike områder i landet, og tallene gir derfor ikke et fullstendig bilde av husholdningskundenes beløp på fakturaen fra nettselskapet. Nettkostnaden er oppgitt i faste 2023-priser. Nettkostnaden som er oppgitt for 2025 er foreløpig.
Ny nettmodell trådte i kraft 1. juli 2022, og tallene før og etter 2022 er ikke direkte sammenliknbare. Tallene kan likevel gi et bilde på utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad. I ni av elleve fylker som eksisterte både i 2017 og 2025, er gjennomsnittlig nettkostnad redusert for liten kunde fra 2017 til 2025. Tilsvarende er gjennomsnittlig nettkostnad redusert i syv av elleve fylker for stor kunde.
Det er krevende å gi gode estimater på fremtidige nettkostnader på fylkesnivå. Målt i faste 2023-priser, forventer RME at nettleien i distribusjonsnettet vil øke med 23 pst. fra 2024 til 2030. Økningen i nettleie frem mot 2030 vil variere på tvers av nettselskap, og derfor også på tvers av ulike geografiske områder i Norge.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hege Bae Nyholt →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.