Nylig konkluderte Sivilombudet med at Nav hadde gjort flere alvorlige feil da de fratok en lege i Rogaland retten til å sykemelde. Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at den feilaktige …

Nylig konkluderte Sivilombudet med at Nav hadde gjort flere alvorlige feil da de fratok en lege i Rogaland retten til å sykemelde.
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at den feilaktige praksisen til Nav ikke rammer flere leger, og for å gjøre fastleger trygge på at de kan klage på vegne av sine pasienter uten å frykte represalier?

I 2023 ble legen Geir Pasi Gilje fratatt retten til å sykemelde pasienter i ett år. For en fastlege er dette nærmest å regne som et yrkesforbud. Begrunnelsen var manglende journalføring, men en del av bakteppet var at Gilje fire ganger klaget over at Nav ba ham om personsensitive pasientopplysninger som han mente det ikke var riktig å utlevere. Disse klagene førte til en generell kontroll over Gilje.
Gilje klaget Navs vedtak inn til Sivilombudet, og har nylig fått medhold. Ombudet konkluderer med at det var feil å frata Gilje retten til å sykemelde, at Nav har anvendt feil lovforståelse og saksbehandlingen til etaten samlet sett ikke framstår verken forsvarlig eller tillitsvekkende.
Spørsmålsstiller vil vite hva statsråden foretar seg for å sikre at ikke Nav gjentar disse feilene mot andre leger. Det er alvorlig hvis fastleger av frykt for represalier ikke tør å klage på vegne av sine pasienter når trygdemyndighetene ber om å få utlevert sensitive pasientopplysninger. Vi kan ikke ha en fryktkultur der leger ikke tør å klage på Nav av frykt for å miste sykemeldingsretten.

Legene har en helt sentral rolle i forvaltningen av folketrygden. Det er derfor viktig at denne rollen utøves på en korrekt måte. For å sikre dette, inneholder folketrygdloven blant annet bestemmelser om at leger som gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser, i en viss periode kan miste retten til å praktisere for folketrygdens regning. I mindre alvorlige tilfeller kan leger få en formell advarsel om at de kan miste denne retten.
I den saken som representanten Kristjánsson viser til, har Sivilombudet konkludert med at Arbeids- og velferdsetaten hadde en feil rettsoppfatning av klageretten på opplysningsinnhentingen til forvaltningen, og at behandlingen av saken ikke fremstår forsvarlig da forhåndsvarselet og begrunnelsen i klageinstansens vedtak ikke var tilstrekkelige for at legen kunne ivareta sine interesser i saken. Sivilombudet mener videre at etaten skulle gitt legen en formell advarsel istedenfor det mer inngripende rettighetstapet, dersom det var nødvendig med en reaksjon. Det er på denne bakgrunn ombudet finner grunn til å stille spørsmål ved etatens praksis og om lignende tilfeller som den aktuelle saken vanligvis fører til et rettighetstap.
Jeg vil understreke viktigheten av at behandlere er trygge på at vedtakene Arbeids- og velferdsetaten fatter er riktige, både når det gjelder innhold og prosess. Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet et arbeid med å gjennomgå egne rutiner og retningslinjer i slike saker, med mål om forbedringer for å hindre at tilsvarende situasjon skal oppstå. Dette inkluderer å se på hvordan forvaltningen sikrer at det gis tilstrekkelig dekkende og konkrete forhåndsvarsler, slik at parten settes i stand til å ivareta sine interesser i behandlersaker. Direktoratet vil også gjennomgå praksis knyttet til advarsel og rettighetstap, og iverksette tiltak for å unngå at tilsvarende forhold inntrer igjen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at arbeidet fremdeles er i en tidlig fase og at direktoratet på nåværende tidspunkt derfor ikke kan angi konkret hvilke tiltak som iverksettes. Direktoratet vil svare ut Sivilombudets spørsmål angående tiltak og forbedring av saksbehandling innen fristen som er satt til 1. september 2025.