Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2887 · 2024-2025

Hvor stor prosentandel av de totale midlene som ble bevilget til veisektoren i statsbudsjettetene siste fire år gikk til vedlikehold, skred og rassikring av veiene våre?

Mona Fagerås (SV) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 11. august 2025. Svaret kom 25. august 2025.

Til
Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
Datert
11. august 2025
Besvart
25. august 2025

Spørsmål

Hvor stor prosentandel av de totale midlene som ble bevilget til veisektoren i statsbudsjettetene siste fire år gikk til vedlikehold, skred og rassikring av veiene våre?

Begrunnelse

Ber om tall som også inkluderer fylkesvei.

Svar

Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 25. august 2025

Riksveg
Tabellen nedenfor viser regnskapstall for vedlikehold av riksveger Statens vegvesen har ansvar for. Tabellen viser også totalsummen for kap. 1320 Statens vegvesen og tallene i parentes viser vedlikehold sin andel av ressursbruken til Statens vegvesen. Regnskapstall for 2025 foreligger først i 2026. Vegene Nye Veier AS har ansvaret for er nybygde, og selskapets utgifter til vedlikehold av disse er lave og oppgis derfor ikke i tabellen.

i mill. kr (prosentandel av kap. 1320 Statens vegvesen i parentes)
Formål 2022 2023 2024
Vedlikehold av riksveger 2 987 (9,0 %) 4 983 (14,5 %) 4 103 (12,0 %)
Sum kap. 1320 Statens vegvesen 33 335 34 337 34 255

Det bevilges ikke lenger midler til skredsikringsformål på riksveg på en egen budsjettpost. Fra og med statsbudsjettet for 2022 ble kap. 1320 Statens vegvesen, post 31 Skredsikring riksveger, slått sammen med post 30 Riksveginvesteringer. Dette er blant annet fordi flere prosjekter handler både om skredsikring og om annen framkommelighet. Ettersom noen prosjekter har skredsikring som hovedformål, mens andre prosjekter har skredsikring som ett av formålene er det krevende å gi et beløp for ressursbruken til skredsikring av riksveier.

Regjeringen har satt i gang flere større prosjekter som skal løse skredproblematikk. Eksempelvis er hovedformålet med prosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane (prognose for sluttkostnad på om lag 1,2 mrd. kr) å gi ny skredsikker vei på en skredutsatt strekning i Suldal kommune, hovedformålet med E45 Kløfta (prognose for sluttkostnad på 1,8 mrd. kr) er å fjerne en skredutsatt strekning i Alta kommune og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle (prognose for sluttkostnad på om lag 41,2 mrd. kr) vil gi ny veg som erstatter skredutsatte veger i Bergen kommune og Vaksdal kommune. Nye Veier gjennomfører skredsikringstiltak på riksvegene selskapet har ansvaret for. Det er blant annet startet opp skredsikringstiltak på rv. 13 Djupevik–Kviturtunnelen i Ullensvang kommune.

Det blir også gjennomført skredsikringstiltak som helt eller delvis finansieres over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet til Statens vegvesen. Statens vegvesen gjennomfører og videreutvikler tiltak innenfor skredovervåkning og skredutløsning. Skredovervåkning innebærer å detektere skred og automatisk stenge og gjenåpne veger. Skredutløsningstiltak kontrollerer skred ved å sprenge dem mens vegen er stengt. Disse metodene er kostnadseffektive alternativer og supplement til fysiske sikringskonstruksjoner.

Fylkesveger
I fylkeskommuneregnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer fylkeskommunene samlet for drift og vedlikehold, og vi har derfor ikke separate tall for vedlikehold av fylkesveger. Tabellen viser brutto driftsutgifter fratrukket avskrivninger. Regnskapstall for 2025 foreligger først i 2026.
i mill. kr
Formål 2022 2023 2024
Driftsutgifter fylkesveg (inkl. vedlikehold) 9 822
11 098
11 461


Fylkeskommunene rapporterer ikke på samlet ressursbruk til skredsikring av fylkesveger i SSBs fylkeskommuneregnskap, og vi kan derfor ikke oppgi hvor stor andel av ressursbruken til fylkesveg som går til skredsikring.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Mona Fagerås →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.