Kan statsråden avklare om det er regjeringens forståelse at Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens sier at det utelukkende er OUS som kan starte opp …

Kan statsråden avklare om det er regjeringens forståelse at Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens sier at det utelukkende er OUS som kan starte opp og/eller administrere behandling av kjønnsinkongruens som innebærer pubertetsblokkere og hormonbehandling?

I Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens står det følgende:

«Oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversible hormonbehandlinger til personer under 18 år, gis ved nasjonal behandlingstjeneste inntil det er bygget opp kompetanse ved regionale sentre.»

En tolkning av dette har vært at det er avgjørende med nødvendig kompetanse for å kunne administrere slik behandling. I forbindelse med retningslinjene var oppbyggingen av regionale sentre vesentlig for å få nødvendig kompetanse på plass flere steder i landet, som skulle resultere i et bedre og mer tilgjengelig helsetilbud for pasientgruppen. Det kan fremstå som om regjeringen har gått bort fra denne grunnleggende prioriteringen.
Eksempelvis opplyser Regionalt senter for kjønnsinkongruens i Vest (RSKI Vest) at de tilbyr psykososiale tilbud som samtaler, opplæring og lærings- og mestringskurs, men at all medisinsk behandling, for eksempel med hormoner, skjer ved Nasjonal behandlingstjeneste (NBTK) ved OUS.
I svar fra statsråd Vestre til en representant den 2. juli skriver statsråden at:

«[…] oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversibel hormonbehandling til personer under 18 år skal gis ved nasjonal behandlingstjeneste ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.»

Som det fremgår av mitt svar 2. juli til stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein, som representanten Almeland viser til, legger jeg til grunn at tjenesteyterne samler seg om det som er gjeldende faglige anbefalinger for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i Norge.
Helsedirektoratets retningslinje ble utgitt i 2020. I årene etter dette har de regionale helseforetakene etablert helsetilbud til pasientgruppen i egne opptaksområder og i 2023 publiserte Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten en rapport med anbefalinger om å styrke pasientsikkerheten for barn og unge som mottar helsehjelp for kjønnsinkongruens. Én av anbefalingene er å definere det medisinske tilbudet til barn og unge som utprøvende behandling. Dette er fulgt opp med oppdrag til helseforetakene, og Oslo universitetssykehus jobber nå med å få behandlingstilbudet til barn og unge inn i forskningsbaserte rammer, for å sikre at behandlingen blir tryggest mulig og at vi styrker kunnskapsgrunnlaget for framtidig behandling.
Utover dette er det opp til de regionale helseforetakene å vurdere hva slags behandling som er forsvarlig og praktisk mulig å tilby i regionene. Tilgang på kvalifisert personell er en av de største utfordringene på dette området slik det er på andre små fagområder. Med opprettelsen av spesialisthelsetilbud til pasientgruppen i hver region har vi likevel kommet et viktig skritt på veien med å desentralisere tilbudet og bedre tilgjengeligheten til hjelp. Å bygge opp tilstrekkelig kompetente fagmiljøer i regionene vil imidlertid ta tid. Derfor er det avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet at den nasjonale behandlingstjenesten fortsatt har en sentral rolle i utredning og behandling av kjønnsinkongruens for alle aldersgrupper, spesielt for barn og unge under 18 år.