Vil statsråden ta initiativ for å likestille små uavhengige bakerier uten sentralbakeri med kjedebakerier når det gjelder refusjon av sukkeravgift?

Vil statsråden ta initiativ for å likestille små uavhengige bakerier uten sentralbakeri med kjedebakerier når det gjelder refusjon av sukkeravgift?

Jeg viser til flere oppslag i Nordstrands blad om det lille uavhengige bakeriutslaget Anne på Landet, hvor det framgår at Anne på Landet i motsetning til kjedebakerier som Baker Hansen verken kan få sukkeravgiftsrefusjon eller gunstige innkjøpsavtaler. Dette skyldes ifølge styreleder bl.a. et regelverk det kravet for refusjon er innkjøp av sukker i 25-kilosposer, som er upraktisk for utslag med små lokaler og krav om at baking og produksjon og utslag ikke kan være registrert under samme AS og at baking og salg ikke skal skje under samme tak.
Etter mitt syn er det helt bakvendt dersom mindre og uavhengige bakerier som Anne på Landet må dele opp selskapet i ett produksjonsselskap og ett salgsselskap for å få samme konkurransevilkår som f.eks. Baker Hansen. Dagens regelverk gjør at mindre bakerier må ha høyere priser på sine varer enn kjedebakerier, for å ha samme inntjening.
Anne På Landet anslår at de kunne spart 25 til 50 prosent på innkjøpene dersom de hadde hatt de samme fordelene som kjedebakerier, og dermed kunnet solgt bollene minst fem kroner billigere.
Min oppfordring til finansministeren er å fjerne unødige reguleringer som medfører denne type forskjellsbehandling.

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det betales avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker. Det gis fritak for avgift på sukker som brukes som råstoff til ervervsmessig fremstilling av varer. Dagens avgift omfatter i hovedsak sukker til husholdningsformål.
Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-16-3. Fritaket omfatter ikke sukker til i) institusjoner, ii) hoteller, restauranter, kafeer, kantiner, serverings- og cateringvirksomheter o.l. og iii) kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.
Avgrensningen av fritaket har vært fastsatt i særavgiftsforskriften siden sukkeravgiften ble innført i 1981. I forarbeidene til sukkeravgiften er det lagt til grunn at fritaket ikke er ment å omfatte «virksomheter med beskjedent sukkerforbruk». I særavgiftsforskriften er det derfor vilkår om at emballasjen til levert mengde sukker til produksjonen er av en viss størrelse.
Fritaket skiller ikke mellom virksomhetenes størrelse eller organisering. Store industribakerier har som regel egne fabrikker/produksjonslokaler hvor de produserer varene som senere blir levert til utsalgsstedene. Mindre håndverksbakerier og liknende har som regel produksjonssted og utsalg- eller serveringssted i samme lokale. Jeg ser ingen gode grunner for å skille avgiftsmessig mellom disse to tilfellene. Finansdepartementet har derfor bedt Skatteetaten om å klargjøre rettstilstanden, eventuelt fremme forslag til regelendringer som ivaretar hensynet til likebehandling.