Hva vil helseministeren konkret gjøre for å sikre at unge med alvorlige spiseforstyrrelser får langvarig, tverrfaglig og stabil behandling, og hvordan vil han samtidig sikre at foreldre, søsken og andre pårørende får nødvendig støtte og oppfølging gjennom hele behandlingsforløpet?

Hva vil helseministeren konkret gjøre for å sikre at unge med alvorlige spiseforstyrrelser får langvarig, tverrfaglig og stabil behandling, og hvordan vil han samtidig sikre at foreldre, søsken og andre pårørende får nødvendig støtte og oppfølging gjennom hele behandlingsforløpet?

Etter at Emilie Holter delte sin historie i Halden Arbeiderblad, har den vekket politisk engasjement. Hun fortalte åpent om sin kamp mot spiseforstyrrelser og manglende oppfølging i helsevesenet. Hun kritiserer tidlige utskrivelser, dårlig tverrfaglig oppfølging og en meningsløs hverdag på sykehuset. Tidligere statsråd Kjersti Toppe har uttrykt bekymring for at Emilies historie ikke er enestående, og peker på alvorlige systemsvikt i barne- og ungdomspsykiatrien, inkludert for korte opphold, manglende tverrfaglig oppfølging, og en behandlingsmodell som gjør unge pasienter til «svingdørspasienter». Hun etterlyser et krafttak for bedre behandlingstilbud, økt sengekapasitet, mer forskning og bedre samhandling mellom sektorer.
I tillegg til manglene i selve behandlingstilbudet, kommer det også tydelig frem at foreldre og søsken i liten grad blir ivaretatt, til tross for at de ofte står i en langvarig og krevende omsorgsrolle. Dette kan føre til utmattelse og svekket evne til å støtte den syke ungdommen.

Spiseforstyrrelser rammer ikke bare enkeltpersoner, men er også en stor påkjenning for familie og nære. Flere av pårørendeundersøkelsene har vist at det er behov for et bedre samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Derfor lanserte vi pårørendeavtaler i september i fjor. Vi vil også styrke og øke bruker- og pårørende-medvirkningen innen rus- og psykisk helsefeltet både i de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene og i spesialisthelsetjenestene. Helsedirektoratet har nettopp lansert nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet.
Det er helt avgjørende at vi både gjør det vi kan for å forebygge at spiseforstyrrelser oppstår, og samtidig sørger for at mennesker med spiseforstyrrelser får rask og god helsehjelp. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har regjeringen styrket arbeidet med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser, blant annet ved å bidra til at tjenestene i kommunene har kompetanse om spiseforstyrrelser og således kan samarbeide godt med pasienter som trenger hjelp. Vi har satt av 16,4 millioner kroner blant annet til en ordning kommuner kan søke om tilskudd fra, til slik arbeid. Gjennom tilskuddsordningen er det satt i verk flere gode tiltak for å heve kompetansen om spiseforstyrrelser i tjenestene og for å bedre oppfølgingen og samarbeidet rundt personer som strever med kropp og mat. Helsedirektoratet er i gang med å lage program for styrket kunnskap og kompetanse om spiseforstyrrelser og utvikler modeller for kommunale tilbud og samhandlingstiltak for personer med spiseproblemer og spiseforstyrrelser. Vi ser også på hvordan behandling av spiseforstyrrelser kan organiseres tematisk på en måte som sikrer bedre tilpasset behandlingstilbud, god kvalitet, oppbygging og spredning av kompetanse.
Vi vet at noen opplever å bli skrevet ut for tidlig eller ikke får helhetlig behandling. Slik skal det ikke være. Jeg har derfor stilt krav til helseforetakene om reduksjon i reinnleggelser som kan forebygges gjennom god samhandling innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å redusere svingdørsproblematikk.
Avslutningsvis vil jeg løfte frem behovet for å ruste helsetjenestene for fremtiden. Regjeringen har startet arbeidet med en helsereform, og gjennom prosjekter rundt om i landet skal kommuner og sykehus prøve ut nye måter å organisere helse- og omsorgstjenestene på. Regjeringen og KS har inngått en ny avtale som forplikter partene til å finne løsninger sammen. Tett oppfølging av pasienter og pårørende med alvorlige diagnoser som for eksempel spiseforstyrrelser, vil være viktig i en slik reform.