Hva vil det koste å innføre et arbeidsfradrag?

Hva vil det koste å innføre et arbeidsfradrag?

Jeg ber om informasjon om provenytapet av å innføre et fradrag uten utfasing for lønnsinntekt som vil gi personer 10 000 kroner i lavere skatt når man får fullt utnyttet fradraget, senke personfradraget slik at alle med tilstrekkelig inntekt får 2 000 kroner i lavere skatt, øke frikortgrensen til 150 000 kroner og øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 100 prosent, og jeg ønsker provenyeffekten av å innføre endringene isolert og alle samlet. Videre ber jeg om fire fordelingstabeller gitt at alle endringene gjennomføres samlet: Etter intervaller for inntekt og formue inkludert minst de med formue over 100 og 1 000 millioner kroner, og etter desiler pluss øverste persentil, 0,1 prosent og 0,01 prosent rikeste for inntekt og formue.

Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av endringene, i tråd med spørsmålet. Det er lagt til grunn at et nytt fradrag gis i arbeidsinntekt (lønns- og næringsinntekt) ved fastsetting av alminnelig inntekt.

Tabellene 2-5 viser anslåtte fordelingsvirkninger som følge av endringene. I tabell 2 og 3 er alle personer 17 år og eldre inndelt i intervaller for hhv. bruttoinntekt og nettoformue. I tabell 4 og 5 er alle personer delt inn i 10 like store grupper (desiler) etter hhv. stigende bruttoinntekt og nettoformue. Hver gruppe består av om lag 459 000 personer. Tabellene viser også topp 1 pst. (45 900 personer) og topp 0,1 pst. (4 590 personer). Inndelingen avviker noe fra det som angis i spørsmålet. Det har vært nødvendig å bruke standard inndeling i LOTTE-Skatt for å kunne besvare spørsmålet innen fristen.

Beregningene inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser.

En fjerning av formuesskatten på aksjer og driftsmidler vil kunne føre til store tilpasninger. Personer vil kunne flytte formue fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til et aksjeselskap (AS), for å betale vesentlig mindre formuesskatt. De som leier ut sekundærboliger, kan tilsvarende redusere formuesskatten på boligene ved å leie dem ut gjennom AS. Provenytapet av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler må over tid antas å bli betydelig høyere enn anslått ovenfor som følge av tilpasninger.

Et arbeidsfradrag vil kunne ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud. Et arbeidsfradrag styrker insentivene til å delta i arbeidsmarkedet sammenlignet med å stå helt utenfor, og forventes derfor å ha en positiv effekt på sysselsettingen. Størrelsen på responsen er imidlertid svært usikker. For personer som allerede er i arbeid, vil fradraget øke den disponible inntekten etter skatt. Denne «inntektseffekten» trekker isolert sett i retning av redusert arbeidstilbud, ettersom det kan forventes at disse personene vil ta ut noe av inntektsøkningen i mer fritid. Avhengig av utforming, kan et arbeidsfradrag også påvirke lønnsomheten av å jobbe en time ekstra («substitusjonseffekt»), ved at det endrer skatten på den siste kronen man tjener. Typisk vil et arbeidsfradrag redusere marginalskatten og dermed styrke insentivene til å jobbe litt ekstra for personer med lave inntekter (der fradraget fases inn).

Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et arbeidsfradrag vil ha på det samlede arbeidstilbudet. Behovet for mer kunnskap er bakgrunnen til at regjeringen vurderer en mulig begrenset forsøksordning med et arbeidsfradrag for et tilfeldig utvalg unge. Utformingen av forsøket er avgjørende for at det skal gi oss mer kunnskap om effektene. Dersom man innfører et arbeidsfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skattereglene. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler
Mrd. kroner
Innføre arbeidsfradrag på 45 454 kroner -27,6
Øke personfradraget med 9 090 kroner -7,6
Øke frikortgrensen til 150 000 kroner -1,2
Fjerne formuesskatt på aksjer mv. -21,0
Samlet -57,3
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennomsnittlig skatt Herav formuesskatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt
0–100 000 kr 307 800 1 000 1 000 -600 -600
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 1 200 -4 600 -1 000
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 1 200 -4 200 -600
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 1 000 -4 200 -400
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 1 400 -5 200 -600
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 1 600 -5 400 -400
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 2 000 -6 600 -600
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 2 600 -8 000 -800
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 2 600 -9 000 -800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 2 800 -10 400 -1 000
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 3 200 -11 600 -1 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 3 800 -12 600 -1 600
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 5 800 -14 000 -2 600
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 15 400 -20 600 -9 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 58 400 -52 000 -40 400
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 345 600 -289 600 -278 400
I alt 4 590 200 165 200 7 400 -12 400 -4 600
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
Beregnet nettoformue Antall Gjennomsnittlig skatt Herav formuesskatt Gjennomsnittlig endring skatt Herav endring i formuesskatt
Negativ 1 023 000 131 600 0 -8 600 0
0 - 500 000 1 076 600 76 800 0 -6 400 0
500 000 - 1 mill. kr 324 600 145 200 100 -8 800 0
1 mill. - 2 mill. kr 557 800 154 400 200 -8 800 -100
2 mill. - 3 mill. kr 489 000 161 200 800 -8 500 -200
3 mill. - 4 mill. kr 345 800 177 200 1 600 -8 400 -400
4 mill. - 5 mill. kr 231 800 197 600 3 400 -8 600 -900
5 mill. - 10 mill. kr 399 400 263 200 13 200 -11 300 -3 600
10 mill. - 50 mill. kr 132 000 601 400 87 600 -51 900 -43 500
50 mill. - 100 mill. kr 6 400 1 991 600 540 000 -428 700 -418 700
100 mill. - 150 mill. kr 1 400 3 176 400 1 008 400 -853 400 -842 800
150 mill. - og over 2 600 7 850 600 4 060 100 -3 650 700 -3 640 400
I alt 4 590 200 165 200 7 400 -12 400 -4 600
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger etter desilfordelt bruttoinntekt.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
Desiler Inntektsintervall Gjennomsnittlig inntekt Gjennomsnittlig skatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt
1 0 – 173 000 69 000 2 200 -1 800 -800
2 173 000 – 314 600 254 400 16 000 -4 400 -400
3 314 600 – 397 400 357 400 44 600 -5 400 -400
4 397 400 – 479 000 437 600 73 200 -7 000 -800
5 479 000 – 561 600 520 600 101 000 -9 000 -800
6 561 600 – 647 800 604 200 127 400 -10 800 -1 000
7 647 800 – 743 600 694 400 155 200 -12 000 -1 200
8 743 600 – 873 200 803 400 195 200 -13 000 -1 800
9 873 200 – 1 129 800 982 600 269 000 -15 000 -3 800
10 > 1 129 800 1 884 800 668 400 -46 200 -34 600
Herav topp 1 pst. > 2,63 mill. 5 249 000 2 160 800 -230 200 -219 000
Herav topp 0,1 pst. > 8,31 mill. 17 445 400 7 641 200 -1 121 600 -1 110 600
I alt 660 800 165 200 -12 400 -4 600
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger etter desilfordelt beregnet nettoformue.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
Desiler Formuesintervall Gjennomsnittlig nettoformue Gjennomsnittlig skatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt
1 < (-434 000) -1 529 400 180 400 -9 600 0
2 (-434 000) – (-35 800) -198 200 96 000 -8 000 0
3 (-35 800) – 35 600 4 400 47 800 -4 800 0
4 35 600 – 236 400 116 400 80 600 -6 800 0
5 236 400 – 784 800 475 800 129 000 -8 400 0
6 784 800 – 1 586 800 1 179 400 153 400 -8 800 0
7 1 586 800 – 2 442 200 2 006 600 156 400 -8 600 -200
8 2 442 200 – 3 535 400 2 952 200 168 000 -8 400 -200
9 3 535 400 – 5 498 200 4 383 000 198 000 -8 600 -800
10 > 5 498 200 13 700 600 444 200 -52 400 -44 400
Herav topp 1 pst. > 18,23 mill. 60 681 200 1 564 000 -382 800 -373 400
Herav topp 0,1 pst. > 92,04 mill. 311 638 800 5 764 600 -2 410 600 -2 400 200
I alt 2 309 000 165 400 -12 400 -4 600
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.