Kva har regjeringa gjort sidan hausten 2021 for å styrke økonomien i norsk jordbruk?

Kva har regjeringa gjort sidan hausten 2021 for å styrke økonomien i norsk jordbruk?

Eg ber om eit oversyn over tiltak, beløp og regelverksendringar både innafor jordbrukspolitikken og skattepolitikken.

Spørsmålet likner et som daværende statsråd Pollestad fikk fra representanten Westgaard-Halle sent i 2024. Nedenfor blir det gjort rede for det Støre-regjeringen har gjort for å styrke økonomien i jordbruket. Gjennomgående for budsjettbevilgninger blir budsjett for 2025 sammenliknet med regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022. For jordbruksavtalen er det budsjett for 2026 som følger av vårens jordbruksoppgjør som sammenliknes med regjeringen Solbergs forslag for 2022 (gitt av jordbruksoppgjøret 2021).
Jordbruksavtalen
Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen er økt med om lag 12,2 mrd. kroner, bl.a. som en del av arbeidet med å følge opp opptrappingsplanen for inntektsmulighetene i jordbruket, se Tabell 1.

Tabell 1. Kapittel 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. Mill. kroner.
Post Forslag 2022, mill. kr Budsjett 2026, mill. kr Endring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 19 39 20
50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond 1 379 2 641 1 262
70 Markedstiltak, kan overføres 278 318 40
71 Tilskott ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning 83 104 21
73 Pristilskott, overslagsbevilgning 4 025 6 193 2168
74 Direkte tilskott, kan overføres 9 891 17 886 7995
77 Utviklingstiltak, kan overføres 288 453 165
78 Velferdsordningar, kan overføres 1 535 2 040 505
17 498 29 674 12 176

I tillegg ble det i RNB 2025 bevilget 175 mill. kroner til investeringsstøtte i jordbruket (IBU-midler), samt 3 mill. kroner til strategi for lokalmat og 2 mill. kroner til ystefaglig kompetanse.

Tilskudd (utenfor jordbruksavtalen)
Utenfor jordbruksavtalen blir det gitt strømstøtte til jordbruk, veksthus og vanningslag. Budsjettet for 2025 er på 29 mill. kroner, etter en nedjustering i RNB fra opprinnelig 60 mill. kroner med grunnlag i nye prognoser for strømpris. I 2023 ble det utbetalt 468,1 mill. kroner over ordningen. For 2024 har det vært prognosert en utbetaling på 102,3 mill. kroner (endelige tall rapporteres i Prop. 1 til høsten).

Tabell 2. Strømstøtte til jordbruk, veksthus og vanningslag. Mill. kroner.
Kap.post Forslag 2022, mill. kr Budsjett 2025, mill. kr Endring
1145.75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning 0 29 29

Justeringer i tollvernet
Regjeringen la fra 1.1.24 om tollvernet fra kronetoll til prosenttoll for issalat, knollselleri, rødbeter, kålrot samt poteter og potetprodukter. For at markedsaktørene skulle få tid til å tilpasse seg omleggingen besluttet LMD at prosentsatser for potet først ble iverksatt fra 1.9.2024.

Det er ikke mulig å beregne eksakt de økonomiske fordelene ved omleggingen, men målet er at omleggingen skal sørge for å bevare og øke produksjon av disse varene hos norske bønder over tid. I dag utgjør produksjon av disse grøntproduktene en omsetning på omtrent 2 mrd. kroner for norske bønder.


Landbruksforskning
I sum har midler til landbruksforskning økt med 86 mill. kr siden regjeringen tiltrådte. Fordelingen på ulike poster er vist i Tabell 3.

Tabell 3. Bevilgning til landbruksforskning siden Prop 1. S for 2022, mill. kroner
Kap.post Forslag 2022, mill. kr Budsjett 2025, mill. kr Endring
1137.71 Forskingsaktivitet - Noregs forskingsråd 216 204 -12
1137.72 Grunnløyving til forskingsinstitutt 195 213 18
1137.54 - Næringsretta matforsking (FFL) 175 240 65
1150.50 Forskingsmidler over jordbruksavtalen 77 92 15
Endring fra Prop. 1 S 2022 86

Bionova
Bionova ble opprettet i mai 2023, og skal bidra i satsingen på bioøkonomi og klimatiltak i jordbruk, skogbruk og havbruk. For 2025 er det bevilget 173,25 mill. kroner til Bionova over kap. 1152 post 70. I tillegg forvalter Bionova midler fra jordbruksavtalen (Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling under Landbrukets utviklingsfond).

Fordeler i skattesystemet
Formuesverdien av jordbrukseiendom er om lag verdsatt på samme måte som under regjeringen Solberg. De verdsettes under ett for bygninger og rettigheter som hører til eiendommen (driftsbygninger, våningshus, kårbolig, jord og grunn). Den potensielle inntjeningsverdien er ofte lav. Formuesverdien på våningshus skal maksimalt utgjøre 25 pst. av markedsverdien, på samme måte som for annen primærbolig. Skattemessig formuesverdi av jordbrukseiendom skal ifølge Skattedirektoratets takseringsregler ikke utgjøre mer enn 80 pst. av markedsverdi eller kostpris (inkludert grunn). I mange tilfeller vil formuesverdien av jordbrukseiendom ta utgangspunkt i historisk kostpris for bygninger og grunn.

I vedlegg 1 i Prop. 1 LS (2024–2025) side 331 beskrives særbehandlingen av primærnæringene i skattesystemet, herunder også jordbruket. Skatteutgiftene beregnet for primærnæringen er oppgitt på side 335.

Støre-regjeringen har gjennomført flere skatteendringer til særskilt fordel for jordbruket under regjeringsperioden.

Innføring av jordbrukskonto
Ordningen innebærer at enkeltpersonforetak kan velge om årets overskudd skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 prosent av saldoen inntektsføres. Ordningen ble i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett vedtatt innført for hele inntektsåret 2025. Fra 1. januar 2026 reduseres grensen for inntektsføring i jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent.

Forslaget er anslått å gi et påløpt og bokført provenytap i 2025 på omtrent 570 millioner kroner. På lang sikt er ordningen anslått å ha et årlig provenytap på omtrent 40 millioner kroner, som er renteeffekten av utsatte skatteinnbetalinger. En ny skatteordning med jordbrukskonto vil også komplisere regelverket, og dermed medføre administrative kostnader.

Økt jordbruksfradrag
I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslo Solberg-regjeringen å nominelt videreføre jordbruksfradraget. Regjeringen Støre trakk dette forslaget og foreslo heller å øke fradraget. Med virkning fra 2022 ble det inntektsuavhengige fradraget økt fra 90 000 kroner til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. Satsen i fradraget ble videreført uendret på 38 pst.

Støre-regjeringen økte samtidig reindriftsfradraget, sjømannsfradraget og fiskerfradraget. Provenyvirkningene ble beregnet samlet for endringene. Dette ble i Prop. 1 LS Tillegg 1 anslått å redusere provenyet, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022), med 32 mill. kroner påløpt og 26 mill. kroner bokført i 2022. Anslagvis utgjør endringene i jordbruksfradraget hoveddelen av den samlede provenyvirkningen.

For 2025 er det generelle fradraget prisjustert fra 93 000 kroner til 95 800 kroner og det maksimale fradraget fra 195 000 kroner til 200 850 kroner. Satsen i fradraget er uendret på 38 pst., jf. Prop. 1. LS (2024-2025) punkt. 3.2.3. Dette er en reell videreføring og har ingen provenyvirkninger i 2025.

Lavere skatt på gevinst som følge av realisasjon av melkekvote
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsberegning. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket. Som en oppfølgning av jordbruksforhandlingene ble med virkning fra 2024 også separat realisasjon av melkekvote fritatt for personinntektsberegning, jf. Prop. 1 LS (2023-2024) punkt 5.6. Gevinsten beskattes som en kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt på 22 pst. Provenytapet ble beregnet til om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført i 2024.

Lovfesting av skattefritakspraksis
Etter realisasjonsprinsippet skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til inntekt det året da skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. Skattepraksis har i konkrete typetilfeller åpnet for unntak fra denne hovedregelen ved tidfesting av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket. Det har dreid seg om ulike ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år. Praksisen ble lovfestet (ny skattelov § 14-29) med virkning fra 2022 for å gi den et tryggere rettsgrunnlag, jf. Prop 1 LS (2022-2023) punkt 5.6. Endringen ble antatt å ikke ha administrative eller økonomiske effekter av betydning.

Andre endringer
I tillegg er det gjort flere endringer i skattereglene under Støre-regjeringen som kommer jordbruket til gode, men som ikke er en økonomisk fordel særskilt rettet mot jordbruket. Provenyanslagene for disse endringene vil dermed ikke være et anslag på støtte til kun til jordbruket og er dermed ikke inkludert. Disse endringene inkluderer blant annet reduksjon i trafikkforsikringsavgiften, økt fradrag til kontingent til fagforening og landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon, økt bunnfradrag i formuesskatten, økt grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler, reduksjon i trygdeavgiften på næringsinntekt og vekslingen fra minstefradrag til personfradrag, som er til særlig gunst for selvstendig næringsdrivende.

I tillegg ble grunnavgiften på mineralolje avviklet fra 2023. Over tid vil imidlertid denne lettelsen bli motsvart gjennom jordbruksoppgjøret. Det skyldes at endringer i jordbrukets kostnader reflekteres i rammen for jordbruksoppgjøret.