Kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mange barn som venter på fosterhjem per juni 2025, og hvordan dette har utviklet seg siden regjeringen tiltrådte?

Kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mange barn som venter på fosterhjem per juni 2025, og hvordan dette har utviklet seg siden regjeringen tiltrådte?

Barne- og familiedepartementet får tertialvis rapportering om barn som venter på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting. Per 30.4.2025 var det 324 barn som ventet på fosterhjem i Bufetats regioner. I tillegg kommer barn som venter på fosterhjem i Oslo kommune. Barne- og familieetaten i Oslo kommune oppgir i sin årsberetning for 2024 at det var 21 barn som ventet på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting ved utgangen av året. De fleste av barna som venter bor i et beredskapshjem, mens noen bor i et fosterhjem eller en institusjon de skal flytte fra, og noen bor hos foreldrene mens det prøves ut hjelpetiltak.

Regjeringen ser med stor bekymring på at det har vært en økning i antallet barn som venter på fosterhjem. Figuren under viser den tertialvise utviklingen i antallet barn som venter på fosterhjem i Bufetats regioner. Figuren viser at økningen skjedde i løpet av 2023 og 2024. Den siste rapporteringen tyder på at økningen nå har flatet ut, og at det har vært en marginal nedgang siden årsskiftet.

Figur. Barn som venter på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting i Bufetats regioner, per tertial. Oslo er ikke medregnet.


Det er sannsynligvis en rekke faktorer som har bidratt til økningen. Mange kommuner strever med å sørge for tilstrekkelige rammer rundt fosterhjemmene, herunder støtte, oppfølging og økonomiske vilkår, som kan sikre stabilitet og forebygge brudd. Dyrtid og økte levekostnader kan også ha bidratt til at flere vegrer seg for å ta på seg et fosterhjemsoppdrag. I tillegg har dommene mot Norge i EMD bidratt til økt vekt på gjenforeningsmålet, og til større usikkerhet om tidshorisonten for et fosterhjemsoppdrag. Det er også indikasjoner på at flere av barna som trenger fosterhjem har en større og mer sammensatt problembelastning enn tidligere, noe som krever mer av hjemmet som skal ta dem imot.

Fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet inneholder en rekke tiltak som skal bidra til bedre rammer og mer stabilitet i fosterhjem. Fosterforeldre skal få bedre økonomiske vilkår, og mer beslutningsmyndighet i hverdagen. I tillegg skal andrelinjefunksjonen i Bufetat styrkes. Det skal blant annet etableres kompetansestøtteteam i alle regioner, som kan understøtte og supplere barnevernstjenestens arbeid ut fra de konkrete behovene til barnet og fosterhjemmet. Det er satt av 114 millioner kroner til disse tiltakene i statsbudsjettet. Tiltakene vil bidra til å avhjelpe situasjonen, etter hvert som de får tid til å virke.