Viser til besvarelsen på spørsmål nr. 1507 av 4. april 2024, ref. 24/2051-15. Kan det bes om oppdatering av besvarelsen og tabellene med status for tiltak regjeringen har gjennomført for å redusere …

Viser til besvarelsen på spørsmål nr. 1507 av 4. april 2024, ref. 24/2051-15.
Kan det bes om oppdatering av besvarelsen og tabellene med status for tiltak regjeringen har gjennomført for å redusere byråkratiet for næringslivet, og hvilke av regjeringens tiltak som har medført økte økonomiske byrder for bedrifter og selskaper?

I svaret på spørsmål nr. 1507 fra 2024 som representanten viser til opplyste daværende næringsminister om at 28 forenklingstiltak enten var gjennomført eller under arbeid, og at tiltakene – basert på usikre anslag – kunne gi om lag 3,6 milliarder kroner i årlige besparelser for næringslivet. Jeg viser til vedlagte tabell for det siste estimerte gevinsttallet fra mai 2025. Der går det frem at det er 36 tiltak med besvarelser på om lag 5,8 milliarder kroner.
Departementet gjennomgår nå alle tiltak og estimater som er registrert med sikte på å offentliggjøre en rapport om forenklingsarbeidet for næringslivet for perioden 2021–2025. Etter planen vil rapporten foreligge i august i år. Status for tiltak og estimater må avklares med ansvarlige departementer. Det vil derfor kunne bli noen endringer sammenlignet med vedlagte tabell, både om hvilke tiltak som kommer med på den endelige listen og anslagene for forenklingsgevinster.
Per i dag foreligger det ikke en samlet oversikt over de beregnede kostnadene for hvert enkelt foreslått eller vedtatt regelverk, eller noen ytterligere oppdateringer av tabell 2 som var vedlagt svar på spørsmål nr. 1507 i 2024.
Regelrådet har siden 2019 kartlagt løpende antatt omfang av nye kostnader for næringslivet forbundet med hvert enkelt lovforslag. Av 1 797 kartlagte forslag i perioden 2019–2024 vurderer Regelrådet at 29 lovforslag hadde et høyt omfang av nye kostnader, mens 434 hadde et middels omfang og 985 et lavt omfang. De øvrige 349 forslagene antas å ha en besparende effekt for næringslivet.
Noen eksempler på regelverk fra de senere år som medfører økte etterlevelseskostnader for berørt næringsliv er taksonomiforordningen, bærekraftsdirektivet, hvitvaskingsloven, personopplysningsloven, reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven. Mye av dette har vært felles europeisk regelverk og dermed i prinsippet ikke konkurransevridende vis-à-vis våre nærmeste konkurrentland.