Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er ofte avhengige av kommunal bolig. Når man flytter fra en kommune til en annen, så opplever mange at ny kommune har krav om 2 års botid for å kunne søke …

Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er ofte avhengige av kommunal bolig. Når man flytter fra en kommune til en annen, så opplever mange at ny kommune har krav om 2 års botid for å kunne søke ny kommunal leilighet. Om man da er avhengig av rullestol eller andre hjelpemidler så er det private markedet nesten umulig. I realiteten er derfor mange med funksjonsnedsettelser fratatt friheten til å flytte.
Hva gjøres for å endre en slik praksis?

Det er situasjoner i livet som gjør at man ønske,r eller må flytte til en ny kommune. Det kan være samlivsbrudd, ønsket kontakt med familie eller ny jobb. Da er det ikke akseptabelt at kommuner setter et botidskrav på 2 år før man kan søke en kommunal bolig. Mennesker med funksjonsnedsettelser, eldre eller andre med lav betalingsevne vil da i realiteten ikke kunne flytte om det private boligmarkedet ikke er lett tilgjengelig. Dette oppleves vanskelig, og som en ekstra belastning for mennesker som allerede jobber hardt for å delta på lik linje med andre i familie og arbeidslivet.

Det er opp til den enkelte kommune å gi retningslinjer og kriterier for tildeling av kommunal bolig. Kommunene er forskjellige, og utfordringsbildet varierer. Jeg mener det er riktig at kommunene har frihet til å utarbeide retningslinjer tilpasset deres lokale behov og utfordringer. I boligsosial lov er kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet tydeliggjort, plikten til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet er presisert. Loven gir imidlertid kommunene handlefrihet til å vurdere hvordan de vil innrette den boligsosiale bistanden.