Vil statsråden ta initiativ til å forbedre feriepengerettighetene til personer i foreldrepermisjon?

Vil statsråden ta initiativ til å forbedre feriepengerettighetene til personer i foreldrepermisjon?

HK-nytt publiserte 8. juni en sak om at småbarnsmor Katrine kun får 10 dagers ferie. Årsaken er at foreldrepenger fra NAV kun gir opptjening av feriepenger for de 12 første ukene i permisjonen. Katrines arbeidsgiver vil ikke dekke feriepengeopptjening for hele permisjonstiden. Det fremstår urimelig at foreldre i foreldrepermisjon ikke får full opptjening av feriepenger. Jeg ber derfor om informasjon om bakgrunnen for hvorfor det gis feriepengeopptjening for akkurat 12 uker. Videre lurer jeg på omfanget av denne problematikken, og om hvor mange personer i foreldrepermisjon som ikke får dekket den resterende feriepengeopptjeningen av arbeidsgiver i perioden de er i betalt foreldrepermisjon. Jeg ønsker også å vite om statsråden deler min vurdering av at dette er en urettferdig forskjellsbehandling av foreldre i foreldrepermisjon, og om det kan være aktuelt for statsråden å ta initiativ for å endre regelverket slik at alle foreldre får rett på full, betalt ferie året etter endte foreldrepermisjon.

Retten til feriepenger av foreldrepenger er regulert i folketrygdloven § 14-8 og ferieloven § 10 fjerde ledd c). Det følger av folketrygdloven § 14-8 at:

“Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 pst. av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom foreldrepenger er utbetalt med redusert sats, jf. § 14-9 tredje ledd, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.”

Bestemmelsen innebærer at feriepengene er 10,2 prosent av det som er utbetalt før skatt for enten;
• de første 12 ukene av den totale foreldrepengeperioden dersom foreldrene har valgt 100 prosent dekningsgrad
• de første 15 ukene av den totale foreldrepengeperioden dersom foreldrene har valgt 80 prosent dekningsgrad

Folketrygdens ansvar for å yte feriepenger av foreldrepenger er dermed begrenset. Denne reguleringen bygger på ferieloven av 1947, og har innholdsmessig vært uendret siden ny ferielov av 1988.
Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av fødselspenger ble innført med virkning fra 1. januar 1990, jf. Ot.prp.nr.54 (1986–1987). Det ble i den forbindelse lagt til grunn et prinsipp om at ytelsene til arbeidstakere skulle holdes på samme nivå som tidligere. Feriepengerettens omfang ble derfor videreført som 12 uker, selv om fødselspengeperioden var lengre enn 12 uker. Det ble vist til budsjettmessige årsaker.
Hvor mange arbeidstakere som ikke får full opptjening av foreldrepenger avhenger av hvor mange arbeidsgivere som dekker feriepenger for den resterende perioden. Nav innhenter ikke denne informasjonen, så det er ikke mulig å svare på hvor mange personer i foreldrepermisjon som får dekket den resterende feriepengeopptjeningen av arbeidsgiver innenfor svarfristen til Stortinget.
I forbindelse med besvarelsen av dette spørsmålet er det innhentet et kostnadsanslag over hvor mye det ville koste om staten skulle dekke feriepenger for hele foreldrepengeperioden. Utgiftene til feriepenger av foreldrepenger er anslått å øke med om lag 2,1 mrd. kroner basert på siste budsjettanslag på foreldrepenger (kap. 2530, post 70) og feriepenger av foreldrepenger (kap. 2530, post 72). Økningen på om lag 2,1 mrd. kroner vil trolig i stor grad være en forflytning av utgifter fra arbeidsgiver til staten. Forslaget innebærer derfor en stor innsparing for arbeidsgivere, størrelsen på denne innsparingen er ikke beregnet.
En endring i regelverket som utvider feriepengegrunnlaget for foreldrepenger, enten ved at det gis gjennom folketrygden eller andre regelverksendringer, har ikke vært prioritert eller nærmere vurdert, så langt i regjeringsperioden.