Vil statsråden be Miljødirektoratet om å endra rettleiaren for kommunale avfallsgebyr slik at kommunal avfallssektor kan drifta ombruksbutikkar?

Vil statsråden be Miljødirektoratet om å endra rettleiaren for kommunale avfallsgebyr slik at kommunal avfallssektor kan drifta ombruksbutikkar?

I rettleiaren "Beregne kommunale avfallsgebyrer" som Miljødirektoratet har laga, står det følgande:

"Kostnader knyttet til drift av større ombruksbutikker og lignende anses ikke som kostnader forbundet med avfallssektorene og skal ikke dekkes."

IVAR har på Lura i Sandnes bygd ein stor ombruksbutikk kalla R:Elsk. Å ta inn "avfall" og å bruka det om att er mykje betre enn å berre senda det til avfall. Her stoppar Miljødirektoratet IVAR i å gjera det via rettleiaren. Andre kommunale selskap har stoppa sine liknande prosjekt. Me kan ikkje fortsetta å snakka om sirkulær økonomi, og samtidig la fullt brukbare gjenstandar gå opp i røyk i forbrenningsanlegga. Heile 65 % av avfallet vårt blir brent.
Til trass for at IVAR har starta ombruksbutikk, ser me at interessa knytt til dei andre ombruksbutikkane i Rogaland har auka. Dette er miljøpolitikk som fungerer.

Jeg er helt enig i at vi må gjøre mer for at brukbare gjenstander ikke ender som avfall, og at vi trenger flere virkemidler for å støtte opp under ombruksaktiviteter.
I slutten av 2023 oppdaterte Miljødirektoratet veiledningen om beregning av kommunale avfallsgebyr. Formålet var å tydeliggjøre hva forurensningsloven gir hjemmel til å ta gebyr for. Det følger av forurensningsloven § 34 at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Miljødirektoratets vurdering er her at kostnader knyttet til drift av større ombruksbutikker og lignende ikke kan anses som kostnader forbundet med avfallssektoren, og at myndighetene derfor ikke har hjemmel i forurensningsloven til å dekke disse kostnadene under avfallsgebyret.
Det er viktig å få frem at forurensningsloven og veilederen fra Miljødirektoratet ikke er til hinder for at kommuner kan drifte ombruksbutikker. Regelverket setter bare rammer for hvilke kostnader som kan dekkes gjennom innbyggernes avfallsgebyr. Dersom man skulle vurdere å endre regelverket slik at drift av større ombruksbutikker skulle kunne dekkes gjennom avfallsgebyrer, ville det reise noen prinsipielle spørsmål, blant annet om det er rimelig å belaste innbyggere for at kommunen skal drive brukthandel i stor skala, og om dette kan gi slike butikker et konkurransefortrinn i forhold til andre aktører.
Jeg ønsker å trekke frem flere viktige grep regjeringen nå tar for å øke ombruk og sirkulære aktiviteter. I tildelingsbrevet for 2025 er Miljødirektoratet bedt om å vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Nasjonal avfallsplan og program for avfallsforebygging skal også oppdateres for perioden 2026 til 2031. I februar lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Det er en felles dugnad hvor målet et at Norge skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser om ti år – det vil si i 2035. Det er med andre ord satt i gang flere prosesser med mål om å øke ombruk som igjen skal bidra til en mer sirkulær og ressurseffektiv økonomi.