Hva vil det koste å heve minsteytelsene i Folketrygden?

Hva vil det koste å heve minsteytelsene i Folketrygden?

Jeg ber om informasjon om hva det vil koste å øke minsteytelsene i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, samt minste pensjonsnivå og garantipensjon, med 0,1 G fra januar 2026. Ber også om informasjon om hva det vil koste å øke satsene med ytterligere 0,1 G i året de tre påfølgende årene, frem til satsene har blitt hevet med 0,4 G i 2029. Jeg ønsker i tillegg informasjon om mange personer som ville blitt berørt av de ulike endringene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet kostnadene ved den etterspurte økningen av minsteytelsene fra 1. januar hvert av årene i perioden 2026–2029, samt antall berørte av endringene. Kostnadene gjelder merutgifter for folketrygden. Økningen vil også føre til mindreutgifter til andre ytelser. Dette gjelder eksempelvis ytelser fra offentlig tjenestepensjon som samordnes med de aktuelle ytelsene fra folketrygden, samt utgifter til andre ytelser som bostøtte, økonomisk sosialhjelp og supplerende stønad mv. Slike effekter er det ikke tatt hensyn til. Det er heller ikke tatt hensyn til reduksjon i utgiftene til folketrygden som følge av eventuelt redusert behovsprøvd barnetillegg til uføretrygd når uføretrygden øker. På den andre siden er beregningene utført forutsatt uendret atferd. Økte nivåer tilsier økt tilgang til helserelaterte ytelser og trekker i retning av at merutgiftene over tid er undervurdert.


Tabell 1 viser utgiftene i millioner 2025-kroner de ulike årene, fordelt på de ulike ytelsene. Kostnadene det enkelte år er merutgifter sammenlignet med dagens regler.

Som følge av innfasing av ny alderspensjon vil effektene av økt garantipensjon komme gradvis etter hvert som nye mottakere tar ut alderspensjon med et høyere garantipensjonsnivå. Fordi garantipensjon avkortes med 80 prosent mot inntektspensjon vil også en langt større andel av alderspensjonistene på sikt berøres av økningen av garantipensjonsnivået enn i gammel ordning. For å belyse de økonomiske konsekvensene når endringen har fått full effekt, er derfor anslag på merutgiftene i årene 2040 og 2060 også inkludert.

For arbeidsavklaringspenger er det lagt til grunn at både minsteytelsen for de under 25 år og for de over 25 år økes med 0,1 G hvert av årene i perioden 2026–2029. For uføretrygd er det lagt til grunn tilsvarende økning for alle fem satser. For arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan helårseffekten i 2040 og 2060 anslås til å være på om lag samme nivå som i 2029, når økningen på 0,4 G er fullt innfaset. Dette er et grovt anslag basert på konstante uførerater og uendret befolkningssammensetning i alderen 18–66 år.

Pensjonsforliket innebærer at minsteytelsene i alderspensjon skal opprettholde sin verdi målt i grunnbeløpet før uttak av alderspensjon. Denne endringen, og andre endringer som følger av pensjonsforliket, er ikke hensyntatt i beregningene. Gjennomførbarhet og administrative konsekvenser av endringene for Arbeids- og velferdsetaten er heller ikke vurdert.


Tabell 1 Merutgifter for folketrygden ved økte minsteytelser. Etter ytelse og år. Millioner 2025-kroner



Tabell 2 viser antall berørte mottakere de ulike årene i perioden 2026 til 2029, samt årene 2040 og 2060.

Tabell 2 Antall mottakere som berøres av økte minsteytelser. Etter ytelse og år.