Kan jeg få en tabell over fordelingsvirkningen som er vist i svar på budsjettspørsmål 170 fra Høyres fraksjon 15.10.2024, men nå vist over følgende bruttoinntekter: 0-149 999 kr, og deretter med …

Kan jeg få en tabell over fordelingsvirkningen som er vist i svar på budsjettspørsmål 170 fra Høyres fraksjon 15.10.2024, men nå vist over følgende bruttoinntekter: 0-149 999 kr, og deretter med intervall på 50 000 kroner frem til 749 999 kr. Deretter følgende inntektsgrupper: 750 000 - 999 999 kr. 1 000 000 - 1 999 999 kr, 2 000 000 - 2 999 999 kr. 3 000 000 - 4 999 999 kr, og 5 000 000 kr og over?

I svaret på budsjettspørsmål 170 fra Høyres fraksjon 15.10.2024 er det sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2025. I tabell 1. nedenfor er det sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2025.

For å kunne sammenligne skattesystemet i 2021 med vedtatt budsjett for 2025 fremføres 2021-skattesystemet til 2025. Det er SSB som beregner slike flerårige analyser ved hjelp av skattemodellen LOTTE-Skatt. De flerårige analysene skiller seg fra de årlige beregningene som brukes i budsjettarbeidet. I skattereglene inngår blant annet grenser for inntektsfradrag og innslagspunkt for ulike skattesatser. Inntekts- og prisnivået endrer seg over tid. Beløpsgrensene som gjaldt i regelverket for 2021, kan derfor ikke benyttes direkte sammen med inntektene og formuene i 2025.

Det er ikke opplagt hvordan beløpsgrensene skal fremskrives for å kunne sammenligne reelt videreførte 2021-regler med 2025-forslaget, og resultatene kan til en viss grad avhenge av valget man tar. Skattesystemet er nært knyttet til lønninger, og SSB har i sine flerårige analyser med skattemodellen LOTTE-Skatt valgt å bruke lønnsvekst som inflator for alle beløpsgrenser. Dette er en annen fremføringsmetode enn den mer differensierte metoden som ligger til grunn for referansesystemene i de årlige budsjettene, der blant annet en del fradrag i stedet fremføres med prisveksten. Det svekker sammenlignbarheten mellom SSBs flerårige analyser og de årlige analysene. En annen forskjell er at en i de flerårige analysene bruker faktisk lønnsvekst for å fremføre beløpsgrenser for de årene en har nasjonalregnskapstall, mens en i de årlige analysene må bruke anslag på lønnsveksten. I tallene som danner grunnlaget for tabell 1 er lønnsveksten for 2022 og 2023 hentet fra nasjonalregnskapet, mens 2024 og 2025 er anslag fra Nasjonalbudsjettet 2025.

Fjerningen av særfradraget for enslige forsørgere i 2023 er regnet med som en skatteskjerpelse i den flerårige analysen. I budsjettet for 2023 ble skatteskjerpelsen derimot nettoført mot økt utvidet barnetrygd, som var motstykket til skatteskjerpelsen i de helhetlige omleggingen av støtten for enslige forsørgere, som samlet innebar en netto lettelse. Helårsvirkningen av å avvikle særfradraget ble isolert sett anslått til å øke provenyet med om lag 1,3 mrd. 2023-kroner, se Prop. 1 LS (2022–2023).

En rekke skatteendringer kan ikke behandles i LOTTE-Skatt. En del av disse nevnes nedenfor.

Skatteendringer i 2022 som ikke er med i analysen:
• Innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfase
• Fjerne ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.
• Riktigere formuesverdsetting av oppdrettstillatelser
• Firmabilbeskatning av el-bil settes til 80 prosent

Skatteendringer i 2023 som ikke er med i analysen:
• Øke verdsettingen av elbiler i firmabilbeskatningen til samme nivå som tradisjonelle biler
• Øke kostdekning for brakker og pensjonat
• Innføre bunnfradrag for dødsbo etter samme regler som for personlige skattytere
• Innføre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone

Skatteendringer i 2024 som ikke er med i analysen:
• Endring i barnepensjon
• Økt fradrag og skattefrie satser ved opphold på brakke/pensjonat og for langtransportsjåfører
• Endringer i beregnet markedsverdi av næringseiendom som følge av økt kalkulasjonsrente utenfor de store byene.
• Økt grense for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo
• Nominell videreføring av kjøregodtgjørelse

Skatteendringer i 2025 som ikke er med i analysen:
• Skattlegge introduksjonsstønad som lønn
• Fjerne tidsavgrensningen på to år for pendlerfradrag for anleggsarbeidere
• Endringer i reglene for utflyttingsskatten
• Økt skattefritt beløp for inntekter fra korttidsutleie
• Ny ordning for skattlegging av salg av overskuddsstrøm fra produksjon i eget hjem/fritidsbolig.

Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i inntekts- og formuesbeskatningen fra 2021 til vedtatt budsjett for 2025 med SSBs forutsetninger for flerårige beregninger, og med forbeholdene nevnt over.

Tabell 1. Fordelingsvirkninger av endringer i inntekts- og formuesbeskatningen fra 2021 til vedtatt budsjett for 2025. Referansesystem fremskrevet med faktisk (2022 og 2023) eller anslått (2024 og 2025) lønnsvekst
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner2 Herav: Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt. Kroner2 Herav: Gjennom-snittlig endring i formuesskatt. Kroner2
0–150 000 kr 413 100 -400 -800 400
150 000–200 000 kr 106 700 -4 000 -4 400 400
200 000–250 000 kr 132 200 -4 000 -4 400 400
250 000–300 000 kr 200 900 -3 200 -3 600 400
300 000–350 000 kr 250 100 -2 800 -3 200 400
350 000–400 000 kr 288 100 -2 600 -3 000 400
400 000–450 000 kr 285 600 -1 400 -2 000 600
450 000–500 000 kr 271 800 -1 000 -1 800 800
500 000–550 000 kr 282 400 -1 400 -2 200 800
550 000–600 000 kr 273 300 -1 800 -2 800 1 000
600 000–650 000 kr 260 400 -2 200 -3 200 1 000
650 000–700 000 kr 250 000 -2 800 -3 800 1 000
700 000–750 000 kr 226 100 -1 800 -3 000 1 200
750 000–1 000 000 kr 707 600 4 400 2 600 1 800
1 000 000–2 000 000 kr 548 500 17 000 11 200 5 800
2 000 000–3 000 000 kr 59 700 55 400 32 200 23 200
3 000 000–5 000 000 kr 22 000 134 400 75 000 59 400
5 000 000 kr og over 11 600 665 400 356 400 309 000
I alt 4 590 200 4 400 1 600 2 800
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.