Skriftlig spørsmål nr. 2366 · 2024-2025
Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing på hhv. 13 646 kroner, 18 182 kroner, 27 273 kroner og 31 818 kroner?
Tina Bru (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 30. mai 2025. Svaret kom 6. juni 2025.
- Fra
- Tina Bru (H)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 30. mai 2025
- Besvart
- 6. juni 2025
Spørsmål
Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing på hhv. 13 646 kroner, 18 182 kroner, 27 273 kroner og 31 818 kroner?
Begrunnelse
Vi ber om at fordelingsvirkningene vises for hhv. alle personer over 17 år og personer over 17 år som berøres av arbeidsfradraget.
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 6. juni 2025
Et arbeidsfradrag er et særskilt fradrag som kun gis i arbeidsinntekt, og som dermed gjør det mer lønnsomt å arbeide – også sammenlignet med å motta trygd. I svaret er det lagt til grunn at fradraget gis ved fastsetting av alminnelig inntekt.
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag, er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et arbeidsfradrag vil ha på det samlede arbeidstilbudet. Behovet for mer kunnskap er bakgrunnen for at regjeringen vurderer en mulig begrenset forsøksordning med et arbeidsfradrag for et tilfeldig utvalg unge. Utformingen av forsøket er avgjørende for at det skal gi oss mer kunnskap om effektene. Dersom man innfører et arbeidsfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har.
Beregningene under inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser. Økonomisk teori tilsier at et arbeidsfradrag vil ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud. Et arbeidsfradrag styrker insentivene til å delta i arbeidsmarkedet sammenlignet med å stå helt utenfor, og forventes derfor å ha en positiv effekt på sysselsettingen. Størrelsen på responsen er imidlertid svært usikker. For personer som allerede er i arbeid, vil fradraget øke den disponible inntekten etter skatt. Denne «inntektseffekten» trekker isolert sett i retning av redusert arbeidstilbud, ettersom det kan forventes at disse personene vil ta ut noe av inntektsøkningen i mer fritid. Avhengig av utforming, kan et arbeidsfradrag også påvirke lønnsomheten av å jobbe en time ekstra («substitusjonseffekt»), ved at det endrer skatten på den siste kronen man tjener. Typisk vil et arbeidsfradrag redusere marginalskatten og dermed styrke insentivene til å jobbe litt ekstra for personer med lave inntekter (der fradraget fases inn).
Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag gitt ulike størrelser på fradraget, i tråd med spørsmålet. Tabellene 2-5 viser anslåtte fordelingsvirkninger.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.
Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler
Arbeidsfradrag Påløpt proveny
13 646 kroner -8,5 mrd. kroner
18 182 kroner -11,3 mrd. kroner
27 273 kroner -16,8 mrd. kroner
31 818 kroner -19,5 mrd. kroner
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 13 646 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -2 000
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -800 39 900 30,2 -2 400
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -800 63 900 31,8 -2 800
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 000 83 800 33,5 -2 800
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -1 000 103 100 35,8 -2 800
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -1 200 128 800 45,1 -2 800
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -1 600 150 800 55,5 -2 800
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -2 000 187 200 66,3 -3 000
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -2 200 210 100 76,9 -3 000
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -2 600 441 000 86,4 -3 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -2 800 390 100 91,9 -3 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -2 800 477 700 93,8 -3 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -2 800 527 100 96,1 -3 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -2 800 57 300 96,0 -3 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -2 800 31 200 92,9 -3 000
I alt 4 590 200 165 200 -1 800 2 897 000 63,1 -3 000
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 18 182 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -2 600
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -800 39 900 30,2 -3 000
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -1 200 63 900 31,8 -3 600
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 200 83 800 33,5 -3 600
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -1 400 103 100 35,8 -3 600
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -1 600 128 800 45,1 -3 800
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -2 200 150 800 55,5 -3 800
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -2 600 187 200 66,3 -3 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -3 000 210 100 76,9 -4 000
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -3 400 441 000 86,4 -4 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -3 600 390 100 91,9 -4 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -3 800 477 700 93,8 -4 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -3 800 527 100 96,1 -4 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -3 800 57 300 96,0 -4 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -3 600 31 200 92,9 -4 000
I alt 4 590 200 165 200 -2 400 2 897 000 63,1 -3 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 27 273 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -3 400
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -1 200 39 900 30,2 -3 800
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -1 600 63 900 31,8 -5 200
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 800 83 800 33,5 -5 400
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -2 000 103 100 35,8 -5 400
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -2 400 128 800 45,1 -5 400
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -3 200 150 800 55,5 -5 600
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -3 800 187 200 66,3 -5 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -4 400 210 100 76,9 -5 800
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -5 200 441 000 86,4 -6 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -5 400 390 100 91,9 -6 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -5 600 477 700 93,8 -6 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -5 800 527 100 96,1 -6 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -5 800 57 300 96,0 -6 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -5 600 31 200 92,9 -6 000
I alt 4 590 200 165 200 -3 600 2 897 000 63,1 -5 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 31 818 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -3 600
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -1 200 39 900 30,2 -4 000
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -2 000 63 900 31,8 -6 000
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -2 000 83 800 33,5 -6 200
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -2 200 103 100 35,8 -6 200
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -2 800 128 800 45,1 -6 400
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -3 600 150 800 55,5 -6 600
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -4 400 187 200 66,3 -6 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -5 200 210 100 76,9 -6 800
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -6 000 441 000 86,4 -6 800
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -6 400 390 100 91,9 -7 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -6 600 477 700 93,8 -7 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -6 600 527 100 96,1 -7 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -6 600 57 300 96,0 -7 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -6 400 31 200 92,9 -7 000
I alt 4 590 200 165 200 -4 200 2 897 000 63,1 -6 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Tina Bru →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.