Viser til Dokument nr. 15:2247 (2024-2025) og svaret fra statsråden, der statsråden svarer på et annet spørsmål enn det som var sendt inn. Kan det derfor bes om tydelig avklaring, ja eller nei, vil normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for jordbruket gjelder etter 2027 i form av et prosentpåslag?

Viser til Dokument nr. 15:2247 (2024-2025) og svaret fra statsråden, der statsråden svarer på et annet spørsmål enn det som var sendt inn.
Kan det derfor bes om tydelig avklaring, ja eller nei, vil normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for jordbruket gjelder etter 2027 i form av et prosentpåslag?

Normeringsfaktoren er 20 prosent på sektornivå. Normeringsfaktoren er ikke et påslag på inntekten, men uttrykker utnytting av inntektsmulighetene på sektornivå. Den er betydelig lavere nå enn den var ved forrige opptrappingsperiode.
De politiske premissene for tallgrunnlaget, ble avklart i vedtak 561 ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025), 8. april 2025. Det er et gjeldende stortingsvedtak.
I dette vedtaket går det frem at Stortinget ber regjeringa legge til grunn at normeringsfaktoren ligger fast i tallgrunnlaget slik det brukt ved jordbruksoppgjøret 2024.

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Som landbruks- og matminister svarte jeg også på samme tema i svar sendt til Stortinget 19. februar 2025 på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1174 (2024-2025). Over tid skal normeringsfaktoren uttrykkes i prosent:

«Normeringsfaktoren må uttrykkes i prosent når hensikten er å ta hensyn til variasjon i økonomisk resultat og den skal brukes over tid, siden en normering i prosent utgjør relativt like mye uavhengig av inflasjonen.»