Skriftlig spørsmål nr. 2331 · 2024-2025
Vil statsråden se på muligheten for å endre dagens praksis slik at alle ansatte i UDI og UNE må være sikkerhetsklarert?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 27. mai 2025. Svaret kom 4. juni 2025.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Datert
- 27. mai 2025
- Besvart
- 4. juni 2025
Spørsmål
Vil statsråden se på muligheten for å endre dagens praksis slik at alle ansatte i UDI og UNE må være sikkerhetsklarert?
Begrunnelse
I dag er praksisen at ikke alle ansatte i UDI og UNE må være sikkerhetsklarert for å bli ansatt. Dette kan føre til uheldige konsekvenser ved at fremmede makter får innsyn i søknader og hvem som jobber som saksbehandlere.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 4. juni 2025
Sikkerhetsklarering er et virkemiddel som benyttes for å redusere risikoen for at uvedkommende får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Regelverket for sikkerhetsklarering følger av sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter, med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som fagmyndighet.
Det er i dag ikke et generelt krav om sikkerhetsklarering for alle ansatte i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Krav om klarering vurderes konkret ut fra hvilke arbeidsoppgaver den enkelte skal utføre, og om disse innebærer tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Dette er i tråd med prinsippet slik det fremgår av sikkerhetsloven § 8-2.
UDI og UNE har etablert interne rutiner for å beskytte sensitiv og skjermingsverdig informasjon. Retningslinjen beskriver hvordan opplysninger om personer kan skjermes, hvem som kan beslutte slik skjerming, og hvordan tilgang til skjermede saker skal håndteres. Kun autoriserte personer med tjenstlig behov gis tilgang, og det er etablert egne prosedyrer for hvordan politiet og andre aktører kan be om tilgang til skjermede opplysninger.
Jeg er opptatt av at nasjonal sikkerhet ivaretas på en betryggende måte, samtidig som det må være en balanse mellom sikkerhetshensyn og hensynet til effektiv og rettssikker saksbehandling. Det er derfor viktig at krav om sikkerhetsklarering fastsettes der det er nødvendig, men ikke gjøres til et generelt krav uten konkret behov.
Når det gjelder pågående regelverksarbeid, har Justis- og beredskapsdepartementet hatt på høring, med frist 22. april 2025, forslag til endringer i sikkerhetsloven § 8-4, med sikte på å tydeliggjøre prinsippene for vurdering av klarering. Videre arbeider departementet med forslag til endringer i sikkerhetslovens bestemmelser om autorisasjon for BEGRENSET mv., der høringsfristen var 6. januar 2025.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.