I USA, Europa og resten av verden ser vi en renessanse for gasskraft, det er stabil, regulerbar balansekraft som raskt kan rampes opp og ned. Vil regjeringen se på muligheten for snarlig å etablere …

I USA, Europa og resten av verden ser vi en renessanse for gasskraft, det er stabil, regulerbar balansekraft som raskt kan rampes opp og ned.
Vil regjeringen se på muligheten for snarlig å etablere gasskraft i Norge, noe som ville kunne eliminert alle bekymringer om kraft og effektmangel, samt bidratt til å balansere nettet og økt andelen roterende masse?

Det er besynderlig å se aversjonen mot gasskraft i Norge når store deler av resten av verden forstår viktigheten av gasskraft. Spørsmålet er om Regjeringen også vil vurdere denne veien.

Den norske kraftforsyningen består av vannkraft, vindkraft og noe varmekraft. Vannkraft utgjør om lag 88 prosent av den norske kraftproduksjonen, og ressursgrunnlaget avhenger av det årlige tilsiget til vannkraftverkene. Dette til forskjell fra store deler av Europa, der termisk kraftproduksjon, basert på kull-, gass- og kjernekraft, spiller en betydelig rolle.
Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi, og i overkant av 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. Magasinkraftverkene har høy fleksibilitet og produksjonen kan justeres opp og ned raskt etter behov, og til lave kostnader. Den regulerbare vannkraften spiller en verdifull rolle i å balansere nettet med roterende masse.
Det er ikke formelle hindringer for å søke om konsesjon etter energiloven og utslippstillatelse etter forurensningsloven til gasskraftverk, men departementet er ikke kjent med at det er aktive prosjekter på dette i Norge i dag. Regjeringen ønsker å legge til rette for utviklingen av fornybar kraftproduksjon for å kunne møte energibehovet frem mot 2030 og 2040, et område hvor Norge har særlige naturgitte fortrinn og kompetanse.