Skriftlig spørsmål nr. 2293 · 2024-2025
På hvilken måte vil statsråden sørge for at de statlige midlene som i dag går til særtilskuddsplasser ved folkehøgskolen Nord-Norge, kan komme andre elever med funksjonsnedsettelser til gode i sektoren?
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 23. mai 2025. Svaret kom 2. juni 2025.
- Fra
- Kjerstin Wøyen Funderud (Sp)
- Til
- Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
- Datert
- 23. mai 2025
- Besvart
- 2. juni 2025
Spørsmål
På hvilken måte vil statsråden sørge for at de statlige midlene som i dag går til særtilskuddsplasser ved folkehøgskolen Nord-Norge, kan komme andre elever med funksjonsnedsettelser til gode i sektoren?
Begrunnelse
Folkehøgskolen Nord-Norge melder om at de ikke finner grunnlag for videre drift av skolen fra høsten 2025 på grunn av for få elever. Folkehøgskolen Nord-Norge er en av fire særtilskuddsskoler. Særtilskuddskolene har et visst antall plasser på skolen «reservert» for elever med særlige behov. Særtilskuddet er ment som et bidrag til å dekke merutgifter disse skolene har i tilknytning til at de er godkjent for en høy andel funksjonshemmede elever. Totalt er det 125 særtilskuddsplasser, hvorav 25 av disse er forbeholdt Folkehøgskolen Nord-Norge. Folkehøgskoleloven er nå til behandling i Stortinget og regjeringen legger blant annet vekt på mangfold. Når en skole legges ned, trekkes naturlig nok alle statlige midler inn. Det vil si at ved nedleggelse av folkehøgskolen Nord-Norge, vil sektoren miste 25 særtilskuddsplasser som andre med funksjonsnedsettelser kunne ha benyttet seg av i en annen folkehøgskole.
Svar
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun, 2. juni 2025
I forslaget til ny folkehøgskolelov, som ligger til behandling i Stortinget, er det tydeliggjort at folkehøgskolen skal være åpen for alle, og bidra til mangfold og inkludering. I Prop. 111 L (2024-2025), jf. også forslag til endringer i forskrift til folkehøgskoleloven som har vært på høring, foreslås det derfor å videreføre de målrettede økonomiske ordningene som ligger i dagens regelverk- og tilskuddsordning:
- en generell ordning med ekstra tilskudd til elever med dokumenterte behov for tilrettelagt opplæring og
- en særskilt finansieringsordning for fire navngitte «særtilskuddsskoler», blant andre folkehøgskolen Nord-Norge.
Ordningen med særtilskudd til fire navngitte skoler er ment som et bidrag for å dekke merutgifter til særskilt tilrettelegging som disse skolene har fordi de er godkjent for å ta inn en høy andel elever med nedsatt funksjonsevne (særtilskuddselever).
Som representanten viser til har folkehøgskolen Nord-Norge besluttet at den vil legge ned sin virksomhet etter utløpet av inneværende skoleår. Årsaken til dette er lavt elevtall. Folkehøgskolen Nord-Norge har søkt om at hjemmelen for særtilskudd blir overført til Rønningen Folkehøgskole fra skoleåret 2025-26. Denne søknaden støttes av KFUK-KFUM, som eier både folkehøgskolen Nord-Norge og Rønningen Folkehøgskole. Utdanningsdirektoratet avslo i vedtak av 8. mai 2025 søknaden med den begrunnelse at det ikke er hjemmel i regelverket for en slik overføring av særtilskuddsplasser.
Folkehøgskolen Nord-Norge har klaget på dette vedtaket, og saken ligger nå til behandling i departementet. Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om denne saken på det nåværende tidspunkt. Jeg tar sikte på å avgjøre klagesaken før sommeren.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kjerstin Wøyen Funderud →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.