Mener finansministeren at usunne varer er mer skadelige hvis de er kjøpt i Norge (med svenske priser) enn om de er kjøpt i Sverige?

Mener finansministeren at usunne varer er mer skadelige hvis de er kjøpt i Norge (med svenske priser) enn om de er kjøpt i Sverige?

Viser til finansministerens svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:2201 (2024-2025). Statsråden argumenterer der mot FrPs ønske om å redusere avgifter på grensehandelsutsatte varer for å få redusert grensehandelen, men også for å redusere kostnadsnivået for norske innbyggere. Statsråden skriver b.la.:

"Jeg vil også minne om at avgiftene på alkohol og tobakksvarer skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer, samt skaffe staten inntekter. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige og sosiale kostnader som resultat."

Undertegnende sliter med å se logikken i svaret til statsråden da en vare er like sunn/usunn uavhengig om den er kjøpt i Sverige eller Norge.

Hovedpoenget med uttalelsen er at om avgiftene reduseres, innebærer det samtidig at det store volumet som uansett blir kjøpt i Norge, også får redusert avgift. Dersom denne avgiftsreduksjonen slår ut i lavere priser, kan nordmenns samlede forbruk av alkohol eller tobakksvarer øke, med økte helsemessige og sosiale kostnader som resultat.

Nordmenns kjøp av alkohol gjennom grensehandel fremgår av Folkehelseinstituttets publikasjon «Alkoholomsetning i Norge». Publikasjonen oppsummeres i tabell 1, som viser avgiftslagt (registrert) og uregistrert alkoholomsetning i 2018, målt i liter ren alkohol per innbygger. Den avgiftsbelagte omsetningen er summen av salg i dagligvarebutikker, Vinmonopolet og skjenking i barer og restauranter. Den uregistrerte omsetningen består hovedsakelig av avgiftsfritt salg på lufthavner og ombord på ferger til Norge, grensehandel i Sverige og innførsel fra andre land. Departementet er ikke kjent med at FHI har nyere anslag for grensehandel av alkohol i volum enn tall for 2018. Tabellen viser at volumet kjøpt i Sverige anslås til 0,25 liter ren alkohol per innbygger, mens registrert omsetning utgjorde 6,02 liter ren alkohol. Tabellen illustrerer at den overveiende delen av norsk alkoholomsetning kom fra registrerte kilder i 2018.

Tabell 1 Avgiftslagt og uregistrert alkoholomsetning i 2018. Liter ren alkohol per innbygger. 15 år og eldre
Uregistrert omsetning
- liter kjøpt ved ankomst til en norsk lufthavn 0,38
- liter kjøpt på ferge til Norge (anslag) 0,07
- liter kjøpt i Sverige (anslag) 0,25
- liter kjøpt i andre land (anslag) 0,07
Registrert omsetning (butikker, uteliv og Vinmonopolet) 6,02
Totalt 6,79
Kilde: Folkehelseinstituttet.

I publikasjonen «Tobakk i Norge» gir Folkehelseinstituttet en oversikt over innenlandsk salg av tobakksvarer, samt konsumet som antas å stamme fra uregistrerte forsyningskilder. Kartleggingen av forsyningskilder er basert på spørsmål til dagligrøykere/daglige snusbrukere om opprinnelsesland for siste døgns forbruk. Resultatene for årene 2018–2022 er vist i tabell 2 og tabell 3. Tabellene viser at andelen av tobakksvarer kjøpt på grensehandel er større enn andelen for alkohol. Det er likevel registrert omsetning i Norge som er viktigste kilde for nordmenns forbruk av tobakksvarer. Med virkning fra 2023 ble kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods, redusert. Dette kan ha betydning for andelen av tobakksvarene som kommer fra uregistrerte kilder i dag.

Tabell 2 Prosentandel av siste døgns sigarettforbruk blant dagligrøykere som ble kjøpt i Norge og i utlandet. 2018-2022. Personer i alderen 16-74 år

Norge
Sverige Annen uregistrert (inkl. Tax free)
2018 55 19 26
2019 56 19 25
2020 70 11 19
2021 87 3 10
2022 57 18 24
Kilde: Folkehelseinstituttet/IPSOS.

Tabell 3 Prosentandel av siste døgns snusforbruk blant daglige snusbrukere som ble kjøpt i Norge og i utlandet. 2018-2022. Personer i alderen 16-74

Norge
Sverige Annen uregistrert (inkl. Tax free)
2018 59 25 15
2019 50 27 22
2020 74 10 15
2021 87 5 9
2022 71 16 12
Kilde: Folkehelseinstituttet/IPSOS.