Skriftlig spørsmål nr. 2222 · 2024-2025
Målet er at flere skal gå og sykle til skolen, men Innlandet fylkeskommune vurderer flere drosjer, bussavganger og endra avganger som følge av skolenedleggelser, til tross for at fylket ikke har …
Marit Knutsdatter Strand (Sp) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 16. mai 2025. Svaret kom 23. mai 2025.
- Fra
- Marit Knutsdatter Strand (Sp)
- Til
- Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
- Datert
- 16. mai 2025
- Besvart
- 23. mai 2025
Spørsmål
Målet er at flere skal gå og sykle til skolen, men Innlandet fylkeskommune vurderer flere drosjer, bussavganger og endra avganger som følge av skolenedleggelser, til tross for at fylket ikke har oversikt over hvor elever skal gå ennå. Anslagsvis 450 elever vil få lengre skoleveg. Samtidig blir anbudene dyrere, og skoleskyss utgjør en større andel av utgiftene til kollektivtransport.
Hvordan ser statsråden på at færre kan gå og sykle til nærskolen, flere må ha skoleskyss, og rutetilbud for andre reisende kan kuttes i Innlandet?
Begrunnelse
Viser til pressemelding fra Innlandet fylkeskommune 12. mai, samt Nasjonal transportplan (NTP) med mål om at 8 av 10 skal gå eller sykle til skolen. I NTP 2022-2033 er det planlagt for 500 mill. kroner til tiltak som støtter opp om trygg skoleveg, som blant annet Trygg Transport og Statens Vegvesen er med å sette ut i live.
Svar
Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 23. mai 2025
Fylkeskommunen er juridisk og økonomisk ansvarlig for videregående opplæring til de som bor i fylket. Jeg viser i denne sammenheng til kunnskapsministerens svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2223.
Fylkeskommunens ansvar omfatter blant annet planlegging og utbygging av det videregående opplæringstilbudet, ansvar for skoleskyss og oppfyllelse av rettigheter og plikter etter opplæringsloven. En beslutning om skolestruktur må baseres på fylkeskommunens økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer.
Hvordan skolestrukturen i et fylke skal være, faller inn under fylkeskommunens frie skjønn, og er ikke noe staten kan overprøve. Vi legger til grunn og forventer at fylkeskommunene oppfyller sine plikter innenfor den skolestrukturen de har vedtatt.
Når det gjelder kollektivtilbudet mer generelt, er det viktig at fylkeskommunene vurderer helheten i mobilitetstilbudet. Økt behov for skoleskyss kan påvirke ressursbruken og få konsekvenser for andre reisende. Dette er krevende avveiinger, og vi har tillit til at fylkeskommunene gjør gode og helhetlige vurderinger som sikrer et kollektivtilbud som er tilpasset behovene i fylket.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.