I 2021 gikk Arbeiderpartiet til valg på særlig tre ting innenfor boligpolitikken. Det var at man skulle øke takten i boligbyggingen, sørge for rimeligere boliger, og at flere skulle komme inn på …

I 2021 gikk Arbeiderpartiet til valg på særlig tre ting innenfor boligpolitikken. Det var at man skulle øke takten i boligbyggingen, sørge for rimeligere boliger, og at flere skulle komme inn på boligmarkedet. Men hva er fasiten etter fire år med Støre-regjeringen og fire forskjellige boligministere?

Når det gjelder økningen i byggetakten, må man faktisk tilbake til 1946 for å se like dårlige tall for boligbygging som i 2024. Når det gjelder å få flere rimelige boliger, ser vi at byggekostnadene bare har gått én vei, og det er oppover. Samtidig ser vi at byggenæringen sliter, fordi det ikke settes i gang nok boliger. Når det gjelder det tredje, at folk skulle komme seg inn på boligmarkedet, ser vi at hvert eneste år slår man rekorder i hvor mange som sliter med å komme inn i boligmarkedet, og hvor mange som står utenfor. Det mest dramatiske er at de siste statistikkene – og det er Kirkens Bymisjon som har slått alarm – viser at antall bostedsløse barnefamilier har økt med tre-gangeren siden 2020.

Det er ikke sånn at det har manglet på advarsler. Det har ikke bare vært advarsler, det har også vært helt konkrete forslag som kunne bidratt til å få løst disse utfordringene. Vi har foreslått forenklinger i plan- og bygningsloven, å sørge for at man får raskere saksbehandling, og ikke minst å se på hvordan man enklere kan transformere store arealer til boligformål. Det vi ser, er en regjering som har brutt alle de tre viktigste løftene om boligbyggingen, og jeg vil egentlig bare spørre statsråden: Hvordan vurderer statsråden regjeringens gjennomføring av disse løftene? Og ikke minst: Vil hun erkjenne at disse løftene nå er brutt, og dermed også vedkjenne seg faktum?