Hva vil statsråden gjøre for å avhjelpe krisen for godstrafikken og forhindre at mer gods flyttes fra bane til vei, stikk i strid med politiske målsettinger?

Hva vil statsråden gjøre for å avhjelpe krisen for godstrafikken og forhindre at mer gods flyttes fra bane til vei, stikk i strid med politiske målsettinger?

Det er bred politisk enighet om at vi ønsker at mer av godset flyttes fra vei til bane. Det er bra for både miljøet og trafikksikkerheten.
FriFagbevegelse skrev nylig om krisen i godsbransjen. Selskapene har kjørt med tap over lang, lang tid. Når godstrafikken stadig innstilles som følge av feil eller manglende vedlikehold på infrastrukturen, kompenseres de ikke for tapet. Selskapene sier at flere av kundene opplever at risikoen med å sende gods på bane har økt så mye at kundene heller velger å sende varene med trailere på veiene.
Aktørene i bransjen frykter nå at godstrafikken vil forsvinne helt. Konsekvensene av det er store. Hver dag går det mer enn 50 godstog med konteinere på norsk jernbane. Skal dette godset transporteres på vei må det over på omtrent 1250 lastebiler - hver dag. Ifølge en rapport fra Oslo Economics vil det koste næringslivet 500 millioner kroner årlig. Det vil gi opp mot 180 000 tonn CO₂e/år i økte utslipp, mer lokal forurensning og flere farlige trafikksituasjoner og ulykker. Det er også kritisk for beredskapen vår. Forsvaret er avhengig av materiell og personell som kan bistå med transport av det Forsvaret trenger i en krisesituasjon. Da er godstogene og personellet til å drifte de helt avgjørende.
Denne situasjonen er alvorlig, og jeg lurer derfor på hva statsråden vil gjøre for å sikre godstrafikken på jernbane.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at jernbanen skal kunne ta en større andel av godstrafikken. I Nasjonal transportplan (2025-2036) la regjeringen frem en jernbanestrategi hvor et av punktene er å gjennomføre tiltak for å legge til rette for vekst i godstransporten på jernbane og ivareta behovet for militær mobilitet. Dette gjør vi blant annet ved å prioritere tiltak for å legge til rette for å kjøre lengre og flere godstog på strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Narvik i første seksårsperiode. Videre vil det bli aktuelt å øke kapasiteten på Ofotbanen og strekningene Trondheim-Bodø og Oslo-Bergen.
For både reisende og gods er det viktig at togene kommer og går når de skal. Noe av det viktigste vi gjør for å bedre rammevilkårene for gods på jernbane er den økte innsatsen på vedlikehold og fornying av infrastrukturen, for å redusere forsinkelser og innstillinger.
Vi har også igangsatt et større utredningsarbeid om hva som skal være jernbanens rolle i godstransport i et 2050-perspektiv. En del av dette utredningsarbeidet er knyttet til å analysere markedet og hvilke ev. markedssvikter som foreligger og hvordan disse ev. kan avbøtes.
En av arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer er å jobbe for å bedre forholdene for gods på jernbane og siden situasjonen er kritisk for godsnæringen har vi også gjennomført flere tiltak som gir raskere effekt. Vi fikk raskt på plass en kompensasjonsordning for tapene som følge av kollapsen av Randklev bru, jernbanedirektoratet har fremskyndet utbetalingen av deler av tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane og vi har gitt CargoNet støtte til å innfri sine forpliktelser i Statens pensjonskasse.
Otta bru gjenåpnet for trafikk 4. april og godstrafikken på jernbane kan igjen kjøres på Dovrebanen og Raumabanen. Vi jobber fortsatt med muligheter for kompensasjon for tapene som oppstod som følge av stengningen. Dette avhenger blant annet av statsstøtteregelverk. I tillegg vurderes andre tiltak som å bedre den eksisterende tilskuddsordningen til godsoverføring fra vei til jernbane. Samferdselsdepartementet er også i dialog med Jernbanedirektoratet og Bane NOR om å vurdere ev. endringer i ytelsesordningen.