Hva er grunnen til at det ikke ytes brillestøtte til barn hvis en inngår abonnement i stedet for kjøp, og hvilken hjemmel har NAV for dette siden kravet ikke står i «Forskrift om stønad til briller til barn»?

Hva er grunnen til at det ikke ytes brillestøtte til barn hvis en inngår abonnement i stedet for kjøp, og hvilken hjemmel har NAV for dette siden kravet ikke står i «Forskrift om stønad til briller til barn»?

Barn med behov for briller kan få støtte til 1 brillepar årlig. Mange foreldre til barn med behov for briller velger å inngå et brilleabonnement da det kan være mer hensiktsmessig med tanke på at barn lettere skader brillene ved lek i barnehage/skole og det skaper en større forutsigbarhet.

Det kan gis stønad til kjøp av briller, men ikke stønad til brilleabonnement. Bakgrunnen for dette er at brilleabonnement gir kundene rett til flere ting, blant annet leie av flere par briller, synsundersøkelser, bytte av glass ved styrkeendring og forsikring. Kundene betaler en samlet pris for abonnementet. Abonnementene faktureres vanligvis månedlig, og det kan være ulik bindingstid. Minst én optikerkjede tilbyr også familieabonnement. Det ville derfor vært vanskelig å skille utgiftene til å skaffe et brillepar til barnet fra andre kostnader.
Arbeids- og velferdsetaten har klar hjemmel til å avslå søknad om støtte til brilleabonnement ettersom det følger av forskrift om stønad til briller til barn § 2 at det «gis stønad til kjøp av briller». Det er altså et vilkår for stønad at brillene kjøpes, og ikke leies i forbindelse med et abonnement.
I rapporten Kartlegging og evaluering av brillestøtteordninger til barn fra 2024 vurderte Oslo Economics hvorvidt det burde åpnes for stønad til brilleabonnement. Blant annet av grunnene nevnt ovenfor, anbefalte ikke Oslo Economics å inkludere støtte til brilleabonnement i ordningen. Videre skrev de at abonnementene gjerne forutsetter leie av minst tre par briller, slik at eventuell støtte til brilleabonnement kan føre til at barna har et høyere brilleforbruk enn nødvendig.