Bingo er en viktig inntektskilde for grasrota i norsk frivillighet. Det er bred støtte til innføring av registrerte spillere og nasjonale tapsgrenser pr. spiller pr. måned for bingo på linje med …

Bingo er en viktig inntektskilde for grasrota i norsk frivillighet. Det er bred støtte til innføring av registrerte spillere og nasjonale tapsgrenser pr. spiller pr. måned for bingo på linje med Norsk Tipping og Rikstoto. Innstramninger skal være faglig begrunnet, blant annet av hensyn til aktørene i markedet og formålsmottakerne.
Ut fra utviklingen i økonomien i norsk bingobransje med sterk nedgang i antall bingohaller, ikke minst i distriktene, vil statsråden ta en ny vurdering av tapsgrensene for bingo som gjelder fra 1.9.2025?

Det er bred enighet om at forsvarlighet skal ligge til grunn for spillpolitikken i Norge. Det er gledelig at utviklingen har gått i riktig retning når det gjelder antall personer med spillproblemer, og enerettsmodellen gir en god ramme om en ansvarlig spillpolitikk.
Samtidig må vi gi forutsigbarhet til aktørene i markedet, og til formålsmottakerne i form av lag og organisasjoner som får viktige frie inntekter fra overskuddet fra spillvirksomheten. Felles lov om pengespill trådte i kraft 1. januar 2023 med nye restriksjoner, blant annet på bingo. Resultatet er at 25 % av bingohaller i Norge er lagt ned, en nedgang fra 237 til 187 bingohaller. Regjeringen har i tillegg vedtatt ny forskrift for bingo, og tapsgrenser som bransjen og ideelle aktører har advart mot, vil gjelde fra 1. september i år. Dette vil særlig ramme bingoer i distriktene hardt, noe som også vil gå utover lokal frivillighet i disse områdene.
Målet med innstramningene for bingo har vært ansvarlighet og ikke en sterk nedgang i antall bingohaller, herunder også nedgang i inntektene til lag og organisasjoner. Vi er derfor bekymret for at det faglige grunnlaget for så strenge tapsgrenser for bingo ikke er godt nok.
Ideelle organisasjoner henter viktige frie inntekter fra pengespill. Når disse inntektsmulighetene strammes inn, samtidig som andre inntektsmuligheter ikke øker tilsvarende, betyr det strammere rammer for frivillig sektor som ellers fremheves som viktig i den norske samfunnsmodellen.

Som det vises til i spørsmålets begrunnelse er det ansvarlighet som ligger til grunn for spillpolitikken i Norge. Det er bakgrunnen for innføring av tapsgrenser på elektronisk bingospill i bingohaller, som trer i kraft 1. september i år. Tapsgrenser er det viktigste ansvarlighetstiltaket i pengespillpolitikken, og bingospill har hatt overrepresentasjon av problemspillere gjennom alle befolkningsundersøkelsene Universitetet i Bergen har gjennomført om pengespill siden 2013.
Jeg er innforstått med at innføring av tapsgrenser vil føre til et visst inntektsbortfall for bingobransjen og følgelig også reduserte overføringer til formålsmottakerne. Dette inntektsbortfallet skyldes imidlertid at enkeltpersoner ikke lengre kan tape mer enn 4 400 kr per måned. For mange spillere er 4 400 kr i seg selv et betydelig beløp, og jeg mener det vil være uansvarlig å åpne for at de skal kunne tape enda mere enn dette. Tapsgrensene trer som nevnt først i kraft 1. september i år, og det er derfor uansett ikke aktuelt å gjøre noen ny vurdering av disse nå.