Hvorfor velger regjeringen å se bort fra de dokumenterte dynamiske effektene av skatteletter, slik blant annet Scheel-utvalget løftet frem, og erkjenner finansministeren at målrettede skatteletter …

Hvorfor velger regjeringen å se bort fra de dokumenterte dynamiske effektene av skatteletter, slik blant annet Scheel-utvalget løftet frem, og erkjenner finansministeren at målrettede skatteletter kan bidra til økt verdiskapning i samfunnet og faktisk kan styrke statsfinansene over tid – fremfor å svekke dem?

Venstresiden fremstiller ofte skatteletter som rene kostnader for staten, uten å vise til de dynamiske virkningene slike lettelser kan ha på verdiskaping, sysselsetting og investeringer.
Scheel-utvalget – som ble nedsatt i 2013 for å gi råd om en fremtidsrettet skattepolitikk – anslo at lavere skatter kunne ha en selvfinansieringsgrad på 20-40 prosent ved reduksjon i selskapsskatten og en selvfinansieringsgrad på 17 prosent ved reduksjon i inntektsskatten.

Departementet ser ikke bort fra dynamiske effekter av skattelettelser. Slike virkninger vil normalt ha begrenset betydning på kort sikt, men kan ha større betydning på lang sikt. Det skyldes at det er tidkrevende å investere i ny realkapital, etablere nye bedrifter, opparbeide ny kompetanse for arbeidskraften mv. I kapittel 7 i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2022 beskrives slike langsiktige atferdsvirkninger.
Skattelettelser som gjør det mer lønnsomt å investere i Norge, vil kunne øke investeringene, noe som igjen kan gi økt skattegrunnlag for selskapsskatten. Økte investeringer vil også kunne øke etterspørselen etter arbeidskraft, gjøre arbeidskraften mer produktiv og dermed gi høyere lønninger. På den måten vil også skattegrunnlaget for arbeidsinntekter øke. Slike atferdseffekter vil gi økt verdiskaping i økonomien, og deler av den økte verdiskapningen vil tilfalle det offentlige gjennom økte skatteinntekter. På den måten kan provenytapet ved å redusere skattenivået delvis bli veid opp for gjennom økte skatteinntekter. Såkalt selvfinansieringsgrad måler hvor stor del av provenytapet som blir dekket inn gjennom økte skatteinntekter som følge av atferdsendringer. Alle skatter som påvirker skattyternes atferd, vil ha slike dynamiske effekter.
Det er imidlertid ikke faglig grunnlag for å hevde at skattelettelser vil styrke statsfinansene i Norge. For at skattelettelser skal styrke statsfinansene, må de såkalte selvfinansieringsgradene være høyere enn 100 pst. Det er liten grunn til å tro at dette er tilfelle for skatteartene i det norske skattesystemet. For eksempel antyder tallene som spørsmålsstilleren refererer til, at selvfinansieringsgraden for skattelettelser for selskaper og personer er et godt stykke under 100 pst. Det betyr at slike skattelettelser, selv om de kan ha positive virkninger for verdiskaping i økonomien, må finansieres, enten ved kutt i offentlige utgifter eller økning i andre skatter og avgifter.