Kan statsråden redegjøre for hvor mange politiske flyktninger med samisk bakgrunn som venter på å få asylsøknaden sin behandlet, og for hvorfor det har tatt så lang tid med behandlingen av disse søknadene?

Kan statsråden redegjøre for hvor mange politiske flyktninger med samisk bakgrunn som venter på å få asylsøknaden sin behandlet, og for hvorfor det har tatt så lang tid med behandlingen av disse søknadene?

Andrei Danilov er fra Noazovárri på Kolahalvøya i Russland, men har siden mars 2022 oppholdt seg i Norge som følge av den farlige situasjonen for mennesker med samisk bakgrunn i Russland. Situasjonen for russiske samer har blitt gradvis verre siden 2014, og de senere årene kjenner vi til at flere er tvangsmobilisert til den russiske frontlinja i Ukraina. Andre som er opposisjonelle til Kreml-regimet risikerer fengsling under vanskelige forhold, eller verre.
Den 2. mars i år markerte tre år siden Andrei for første gang søkte om politisk asyl i Norge. Han har enda ikke fått innvilget status. Andrei er dessverre ikke alene om å mangle svar på asylsøknaden og vi er gjort kjent med minst to andre eksempler på at mennesker med samisk-russisk bakgrunn venter uholdbart lenge på å få svar. De blir boende på mottak, får ikke integrert seg, og heller ikke blitt ordentlig med i den samiske kulturutøvelsen all den tid de ikke har normale borgerrettigheter.
Sametinget har tatt til orde for at samiske migranter fra Russland bør særbehandles i asylprosessen. De har ofte lettere for å integreres i Norge, som følger av felles kultur og historie med de samiske områdene i Nord-Norge. Sametinget har ikke fått gehør for dette.

UDI publiserer jevnlig statistikk over hvem som søker og får innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, sortert etter blant annet statsborgerskap, kjønn og alder. Det føres imidlertid ikke statistikk over asylsøkeres etniske bakgrunn, og det er følgelig ikke mulig å tallfeste antallet asylsøkere eller flyktninger med samisk bakgrunn.
Av samme grunn er det heller ikke mulig å hente ut saksbehandlingstider for sakene representanten omtaler i begrunnelsen for sitt spørsmål. Utlendingsforvaltningen har vært under betydelig press over tid, og i en del sakstyper har dette ført til lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig. UDI styrket i 2024 innsatsen på de eldste sakene, og behandler nå asylsaker hovedsakelig fra 2022 og 2023.
Mange asylsøkere venter lenge på å få svar, og det er ikke vanskelig å forstå at det er en påkjenning. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Samtidig fortsetter vi å følge opp saksbehandlingstidene i styringsdialogen med UDI.