Viser til avtalen om prinsipp for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken og Meld. St. 10 (2024-2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken. Med utgangspunkt i disse, hva blir den …

Viser til avtalen om prinsipp for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken og Meld. St. 10 (2024-2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken.
Med utgangspunkt i disse, hva blir den anslagsvise årlige økningen i bevilgningsbehovet frem til 2027 for å nå målet om inntektsutjevning i 2027?

Regjeringen har de siste årene prioritert å øke inntektsmulighetene for jordbruket, med sikte på at det gjennomsnittlige inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppen skal tettes innen 2027, under de avgrensninger og forutsetninger som framgår av Meld. St. 11 (2023–2024) og Meld. St. 10 (2024–2025) og Stortingets behandling av disse. Som det går fram av Budsjettnemnda for jordbruket sin innstilling 1b, avgitt 14. april, (https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/grunnlagsmateriale-til-jordbruksforhandlingene) ligger det an til at denne målsettingen kan bli nådd allerede i 2025, dersom regnskapsresultatet blir i tråd med nemndas budsjett. Det skjer som følge av bedre markedsutvikling og mer moderat kostnadsutvikling enn forutsatt i 2024.
Gitt at målet om inntektsutjevning nås i 2025, innebærer det at kostnaden med målsettingen framover vil følge av det som skal til for å følge inntektsutviklingen for sammenlignings-gruppen. Kostnaden ved det vil avhenge av markedsutviklingen, kostnadsutviklingen, produktivitetsutviklingen osv., dvs. om lag som før opptrappingen startet i 2021. Det vil følge en ekstrakostnad med Stortingets vedtak om å redusere timetallet per årsverk i jordbruket til 1 700 timer fra 2027. Denne kostnaden er i størrelsesorden 500–600 mill. kroner, avhengig av inntektsnivået.