I Agder er om lag 91 % av vannforekomstene påvirket av sur nedbør. Den sure nedbøren er heldigvis sterkt redusert siden 1990-tallet, og er en suksess innen naturrestaurering. Innsatsen har vært på …

I Agder er om lag 91 % av vannforekomstene påvirket av sur nedbør. Den sure nedbøren er heldigvis sterkt redusert siden 1990-tallet, og er en suksess innen naturrestaurering. Innsatsen har vært på samme nivå i Agder siden siste del av 90-tallet, og Statsforvalteren i Agder melder nå om merbehov.
Ser statsråden behov for økte bevilgninger til kalkning, og hva ser statsråden for seg for å sikre økt kalking?

I et normalår anslår Statsforvalteren i Agder et bevilgningsbehov på om lag 44 millioner kroner, mens det i et år med mye nedbør er behov for om lag 56 millioner kroner.
Etter relativt lite nedbør i 2021 og 2022 var nedbørsmengdene i 2023 og 2024 større, men det ble kalket på samme nivå som tidligere. Bufferfond er brukt opp og det er frykt for å måtte avvikle kalking i ett eller flere laksevassdrag. Her er det dessverre slik at selv noen måneder uten kalking kan medføre at den biologiske gevinsten som er bygd opp over 30 år kan gå tapt. Videre kan det ta flere tiår å komme tilbake til der man var hvis kalkingen startes opp igjen.

Forsuring av vann og vassdrag er et alvorlig miljøproblem i Norge. Kalking av vassdrag som nasjonal strategi finansiert over statsbudsjettet har pågått siden 80-tallet. Stadig flere elver og innsjøer har blitt kalket for å motvirke utfordringene med sur nedbør.
Vi vet at forsuringsproblemene særlig i sør vil fortsette i lang tid og at kalking av vassdrag vil være et langsiktig behov. Kalking er imidlertid et kostbart tiltak fordi tiltaket må gjennomføres regelmessig for å få ønsket effekt.
De siste ti årene har det totalt blitt bevilget nærmere 400 mill. kroner til kalking av laksevassdrag. En rapport utgitt av Miljødirektoratet i 2022 konkluderer med at det er sannsynlig at de totale nyttevirkningene som oppnås gjennom kalking av laksevassdrag overgår kostnadene, og at videreføring av dagens og vedtatte kalkingsaktiviteter i sum er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Bevilgningen til vassdragskalking over statsbudsjettet ble redusert i 2021. For Agder betød det en reduksjon på 12%. Nivået på tildelinger har holdt seg på omtrent samme nivå hvert år siden 2021 og fram til og med 2025. Det har imidlertid vært en liten økning i årets tildeling til kalking.
Det vil være viktig å opprettholde et nødvendig kalkingsomfang framover på grunn av kilmaendringene og økte nedbørsmengder. Villaksen er på Rødlista, den er en ansvarsart og noe av det som er særegent norsk. Jeg vil vurdere nivået på bevilgningene til kalking i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.