Hvordan stiller statsråden seg til forslaget om at privatpersoner kan få dekket deler av sin medgåtte tid, for eksempel gjennom et sjablongtilskudd, ved omgjøring av et vedtak til gunst for den …

Hvordan stiller statsråden seg til forslaget om at privatpersoner kan få dekket deler av sin medgåtte tid, for eksempel gjennom et sjablongtilskudd, ved omgjøring av et vedtak til gunst for den klagende part, når parten selv fører klagesaken, og hvordan vurderer statsråden dette i lys av den teknologisk utviklingen og behovet for å styrke rettssikkerheten for allmennheten i klagesaker mot forvaltningen?

Forvaltningsloven § 36 gir i dag rett til dekning av nødvendige kostnader for å få endret et vedtak til gunst for parten, men det gis ikke dekning for eget arbeid. Samtidig kan det dekkes profesjonelle tjenester som advokattjenester og bruk av fageksperter, dersom slike kostnader har vært nødvendige. Dette gjør at klagere ofte må bære en høy finansiell risiko over lang tid før vedtaket blir behandlet i klageinstans og eventuelt omgjort til gunst for klageren.
Nye teknologiske verktøy, inkludert kunstig intelligens (KI), gjør det mulig for privatpersoner å utarbeide komplekse klager uten bruk av eksterne tjenester. Likevel får de i dag ikke dekket noe av kostnadene for egeninnsatsen, selv når vedtakene endres til gunst for dem. Dette kan føre til at mange kvier seg for å klage, selv ved feilaktige vedtak fra forvaltningen, fordi de må bære både risikoen for tid og for eventuelle advokatkostnader.
Jeg har fått denne interessante problemstillingen fra en innbygger og er interessert i å høre statsrådens syn på en justering § 36, med åpning for et sjablongtilskudd for medgått tid, når en part selv fører saken og får omgjort vedtaket til gunst for seg.

Regjeringen fremmet 4. april 2025 et forslag til ny forvaltningslov i Prop. 79 L (2024-2025). I proposisjonen uttaler departementet følgende om spørsmålet om en part bør kunne tilkjennes sakskostnader for partens eget arbeid med en forvaltningssak:

«Det klare utgangspunktet etter gjeldende rett er at partens eget arbeid med saken ikke anses som en «kostnad» som kan kreves dekket. Departementet er enig med utvalgets mindretall i at partens egeninnsats ikke bør omfattes av kostnadsbegrepet etter den nye loven. Det må kunne forventes at parter i en klagesak bruker tid på saken uten at dette skal anses som en kostnad forvaltningen bør dekke hvis parten får medhold. Selv om det for den enkelte kan fremstå urimelig å nekte dekning for eget arbeid, særlig for dem som ikke har råd eller mulighet til å benytte advokatbistand, vil et krav på godtgjøring for eget arbeid kunne medføre avgrensningsproblemer og forventninger om dekning som det ikke er grunnlag for. Etter departementets syn bør fysiske og juridiske personer her vurderes likt, selv om spørsmålet oppstår på en noe annen måte der det er ansatte i en juridisk person som utfører arbeidet.»

Etter mitt syn medfører ikke den teknologiske utviklingen, herunder økt bruk av kunstig intelligens, at det er større grunn til å gi parter kompensasjon for tiden de bruker på egen forvaltningssak.