Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye elektrisk kraft petroleumsnæringen bruker til plattformer og installasjoner til havs og på land i hver prisregion, og hvordan kraftbalansen ville blitt i …

Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye elektrisk kraft petroleumsnæringen bruker til plattformer og installasjoner til havs og på land i hver prisregion, og hvordan kraftbalansen ville blitt i hver region med en politikk hvor petroleumssektoren måtte erstattet denne kraften med egen produsert strøm?

Petroleumssektoren bruker en betydelig mengde strøm fra fastlandet for å drive sin virksomhet. Det betyr i praksis at mye av norsk vannkraft brukes til å drifte petroleumsutvinning, hvorav mye har kommet som følge av politiske føringer med primær hensikt å kutte nasjonale CO₂-utslipp.

En løsning med drift med kraft fra land på felt på kontinentalsokkelen krever normalt tillatelser både etter energiloven, havenergilova og petroleumsloven. Flere felt og innretninger i petroleumsnæringen har over tid fått godkjent prosjekter om hel eller delvis drift med kraft fra land. Etablering av denne typen løsninger krever omfattende og grundige prosesser i tråd med relevant lovgivning fastsatt av Stortinget. Etter godkjenning starter prosjektgjennomføring basert på de godkjente planene. Når prosjektene er gjennomført settes de i drift innenfor de rammer som følger av myndighetsvedtak.
Et ev. krav om at petroleumssektoren må bruke egenprodusert kraft som ligger i representantens spørsmål, vil i praksis innebære omgjøring av allerede fattede vedtak. I Norge skal de som har fått tillatelser fra myndighetene kunne stole på at myndighetene ikke ombestemmer seg. Det er derfor svært strenge krav til omgjøring av vedtak når det rammer en privat part. Adgangen til å trekke tilbake eller omgjøre et vedtak når utbygging er igangsatt og en vesentlig del av investeringen er gjort, er svært begrenset. Uten en slik adgang vil tilbaketrekking eller omgjøring være ulovlig.
Det er svært viktig med stabile og forutsigbare rammebetingelser for å opprettholde investeringsvilligheten i Norge og i petroleumssektoren. Innføring av «tilbakevirkende» krav om at felt og infrastruktur som har godkjente utbyggingsplaner og konsesjoner må dekke sitt forbruk gjennom egenprodusert kraft vil bryte fundamentalt med dette.
Tabellen under er basert på tall innhentet fra NVE. Tabellen viser kraftbalansen i 2024 for ulike prisområder for et normalår, og forbruk av kraft i petroleumssektoren som hentes ut fra kraftnettet i Fastlands-Norge.
Nær halvparten av kraften som tas fra nettet til petroleumssektoren, er i dag knyttet til industriell aktivitet på fastlandet. Tallene fra NVE er ikke brutt ned på enkeltanlegg. I tabellen er forbruket fra Nyhamna prosessanlegg (NO3), Kollsnes prosessanlegg (NO5) og Kårstø prosessanlegg (NO2) oppgitt i en egen kolonne basert på data fra Miljødirektoratet. Alle tall er oppgitt i TWh per år.
Dersom petroleumssektoren ikke hadde hentet kraft fra nettet på land, hadde slik kraft vært tilgjengelig for andre brukere. Det er derfor usikkert hvordan kraftforbruket og kraftbalansen i de ulike prisområdene hadde vært i dag uten det forbruket som over tiår er utviklet fra en sektor.

Tabell 1: Alle tall i TWh per år. Kilde: NVE og Miljødirektoratet
Kraftbalanse i 2024 Forbruk i petroleumsnæringen i 2024 Forbruk fra prosessanlegg på land i 2023
NO1 -16.3 0.0 0.0
NO2 15.4 3.2 0.7
NO3 -2 1.8 1,3
NO4 8.1 0,6* -**
NO5 12.4 4.4 2.0
Sum 17.6 10.0 4.0
* Gasskraftverket på Melkøya er ikke inkludert i dette tallet.
** Miljødirektoratet oppgir ikke hvor mye kraft Hammerfest LNG på Melkøya henter fra kraftnettet.