Ved Stortingets behandling av DOK 8:20S om kreative næringer og Innst. 121 (2024-2025) har et stort flertall i merknad påpekt betydningen av det innføres produsentrettigheter for litteratur når EUs …

Ved Stortingets behandling av DOK 8:20S om kreative næringer og Innst. 121 (2024-2025) har et stort flertall i merknad påpekt betydningen av det innføres produsentrettigheter for litteratur når EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM) skal implementeres i norsk rett.
Hvor raskt vil kulturministeren følge opp Stortingets merknad?

Åndsverkslovens § 2 gir i dag skaper av et åndsverk opphavsrett til verket. Digitalmarkedsdirektivets artikkel 16 åpner for at medlemsstatene kan fastsette at opphaver kan overdra eller lisensiere en rettighet til utgiver.
Den første høringen av digitalmarkedsdirektivet ble gjennomført i 2016, men på det årlige opphavsrettskurset for jurister varslet Kulturdepartementets fagdirektør i mars 2025 ytterligere utsettelser av innføringen i norsk rett.

Først vil jeg presisere at åndsverkloven ikke er til hinder for at opphavere kan overdra eller lisensiere rettigheter til en utgiver, for eksempel et forlag.
Digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790 artikkel 16 handler imidlertid om kompensasjon for regler som gir rett til fri bruk, og klargjør at statene kan velge at også utgivere skal motta slik kompensasjon. Bestemmelsen pålegger ingen plikter, og en eventuell utvidelse av kompensasjonsordningene er frivillig for statene.
Om våre eksisterende kompensasjonsordninger skal utvides til å gjelde andre grupper enn originære (opprinnelige) rettighetshavere, er i stor grad også et budsjettspørsmål og vil ikke være avhengig av direktivgjennomføringen. Artikkel 16 krever uansett ikke en særskilt gjennomføring.
Et forslag til gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet (EU) 2019/789 i åndsverkloven ble sendt på høring i november 2023. Departementet mottok i høringen ca. 80 høringssvar med realitetsmerknader, totalt rundt 600 sider. Det store engasjementet og de ulike synspunktene i høringen, viser også at det er nødvendig med en grundig behandling.
På bakgrunn av høringen arbeider nå mitt departement med å utarbeide en lov- og samtykkeproposisjon (Prop. LS), hvor også spørsmål om utgiveres rett til kompensasjon vil bli berørt. Jeg tar sikte på å fremme proposisjonen høsten 2025.
Gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet er et omfattende og komplisert arbeid. Åndsverkloven skal balansere flere hensyn – både rettighetshavernes, brukernes og samfunnets interesser skal ivaretas. Høringen viser også at det er ulike synspunkter knyttet til de fleste av forslagene i høringsnotatet, inkludert digitalmarkedsdirektivet artikkel 16. Jeg er opptatt av å opprettholde balansen i åndsverkloven. Det er derfor viktig at forslagene ses i sammenheng og at saken blir presentert samlet i proposisjonen, før Stortinget tar stilling til enkeltelementer i direktivgjennomføringen.