La meg starte med å gi representanten Vedum en halv klapp på skulderen for at han satte ned foten for økte topplønninger for statlige ledere. Det framstår likevel noe hult når han gjorde lite for å …

La meg starte med å gi representanten Vedum en halv klapp på skulderen for at han satte ned foten for økte topplønninger for statlige ledere. Det framstår likevel noe hult når han gjorde lite for å begrense at Vy-sjefen tjente dobbelt så mye, Statnett-sjefen tre ganger så mye og Equinor-sjefen ti ganger så mye som det statlige lønnstaket. Jeg er enig i at det framstår absurd at noe av det første som skjedde etter at Stoltenberg gikk inn i regjeringen, er at det settes et godkjenningsstempel på at lønningene til statlige ledere skal øke. Det skjer i en tid med økende ulikhet, og regjeringen statsråden representerer, bidrar altså til at dette blir verre.

Det som er enda mer spesielt, er å høre høyresiden lire av seg at skattekutt til de aller rikeste skal redde verden. Jeg synes det er helt absurd at man kan se på hva som skjer i USA, med Trump og Elon Musk, og tenke at det vi trenger for å fikse Norge, er å gi flere titalls milliarder til de aller rikeste.

Små forskjeller er grunnlaget for mye av det som er bra med Norge – kort avstand til makten, høy tillit, mindre kriminalitet, mer fellesskap. Problemet i dag er at ulikheten øker. De tre rikeste i Norge har en formue på over 421 mrd. kr. De kunne alene finansiert nærmere fire forsvarsbudsjett. For min del kan Gustav Magnar Witzøe og andre superrike beholde deler av formuen sin, men det at de betaler betydelig mindre i skatt for hver hundrelapp de tjener, enn en lærer og sykepleier, står som en provokasjon.

Det som virkelig vil gjøre Norge farligere, er at ulikheten nå vokser, så jeg har lyst til å spørre finansministeren: Vil han stå opp mot høyresidens krav om å gi milliarder til de aller rikeste, og heller prioriterer pengene til trygghet for vanlige folk?