Hvilke priselastisiteter for strøm legger statsråden til grunn, på kort og lang sikt, i sine vurderinger av hvilken effekt Norgespris vil ha på husholdningens vilje til å spare strøm?

Hvilke priselastisiteter for strøm legger statsråden til grunn, på kort og lang sikt, i sine vurderinger av hvilken effekt Norgespris vil ha på husholdningens vilje til å spare strøm?

I et tidligere innsendt spørsmål, jf. Dokument 15:1328 (2024-2025), spurte jeg statsråden om departementet bruker Vista Analyses (2022) kortsiktige og langsiktige priselastisiteter for husholdninger og næringsliv, eller om departementet bruker andre analyser. Svaret fra statsråden var som følger:

"Husholdningene er en forbrukergruppe som er antatt å ha begrenset prisfleksibilitet på kort sikt."

Statsråden skriver videre at

"... hvor stor effekt en fastprisordning vil ha på forbruket sammenlignet med dagens strømstønadsordning eller andre tiltak, er usikkert."

Statsråden oppgir imidlertid ikke i svaret hvilke priselastisiteter departementet legger til grunn, verken på kort eller lang sikt.
Statsråden har gjentatte ganger argumentert for at Norgespris i liten grad vil påvirke husholdningenes strømforbruk. Derfor hadde det vært interessant å vite hvilke priselastisisiteter for strøm departementet legger til grunn på kort og lang sikt, og hvilke faglige kilder departementet bruker i beregningen av priselastisitet.

Priselastisiteten til husholdningene avhenger av mange faktorer, blant annet tid på året og egenskaper ved de ulike husholdningene, som størrelse, inntekt, boligsituasjon og substitusjonsmuligheter. Hva slags priselastisitet husholdningene til enhver tid har kan også være situasjonsbestemt. Derfor finnes det ulike anslag på og vurderinger av hva den kortsiktige og langsiktige elastisiteten er, avhengig av hvilke perioder som er undersøkt og hvilken periode det sammenliknes med. Hvilken elastisitet man legger til grunn vil i stor grad påvirke vurderingen av eventuelle virkninger på strømbruken av Norgespris sammenliknet med dagens strømstønadsordning.
Departementet benytter ikke en fast elastisitet i sine vurderinger, og jeg mener man bør være varsom med å overføre anslagene på priselastisitet fra en konkret situasjon i kraftmarkedet til en annen. Dette gjelder for eksempel de siste årenes situasjon med energikrise, rekordhøye kraftpriser og dyrtid i både Norden og Europa. Jeg mener videre at overføringsverdien av anslag på prisfølsomheten for elektrisitet fra andre land er begrenset. De fleste andre land i og utenfor Europa benytter elektrisitet til andre formål enn Norge og har ofte andre klimaforhold.
Sett over de siste 30 årene har det samlede kraftforbruket i husholdningene endret seg lite om vi ser utviklingen opp mot økningen i velferd og at det i dag er 500.000 flere husholdninger enn i 1995. Norske husholdningers behov for kraft er i stor grad knyttet til nødvendig behov for oppvarming av areal og varmt vann, og varierer med værforholdene fra år til år. Slik vil det også være framover. Regjeringen har foreslått Norgespris som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning, for å gi husholdninger mer forutsigbare strømregninger. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.